Nærmøte med 4-taggeren

Søndag 26. september var jeg en tur oppe i Mykland for å lokke elgokser. Det blåste friskt fra nord, så jeg gikk opp på en høyde og lokket med vinden mot sør og på tvers av vinden mot øst. Etter ca 20 min hører jeg et grynt bak meg. Jeg snur meg og ser rett opp på en 4-taggers okse som kom med vinden. Den kjente ikke lukta fra meg og kom luntende nesten helt fram til hvor jeg sto. Den stanset kun noen få meter fra meg. Det var en artig og flott opplevelse.

Brenchley i Kent

Vi har hatt to flotte dager i Brenchley i Kent. Første dagen gikk med til bilkjøring fra Stansted og ned til Kent . Det var mye trafikk så vi tilbrakte noen timer i bilen. Venstrekjøringen gikk greit. Konsentrasjonen var topp da vi kjørte i rundkjøringer. Huset er stort med takrør på taket.

Andre dagen brukte vi litt tid på å gjøre oss litt kjent i terrenget. Det er noen offentlige stier som går i landskapet rundt denne lille vakre landsbyen. Vi rotet oss litt bort, men stien endte opp ved en aldeles koselig pub hvor vi spiste lunch og nøt det som ellers tilbys i en pub. På puben fikk vi en veibeskrivning for hvor vi burde gå videre. Den stien endte opp ved den gamle kirken som er fra 1200-tallet.

Rundt i haven hopper det det rundt ti-tallskaniner. Det er ville kaniner alle veier.

Tiurleik i Mykland våren 2010

Årets tiurleik i Mykland i Froland kommune var en fantastisk flott opplevelse i år. På toppdagen, som i år var den 22. april, hadde sjefen 20 paringer. Totalt var det trolig inne mellom 30 og 40 røy i høneuka. http://www.youtube.com/watch?v=LPBgCRKgNAc

På tur i Tiurskogen

Søndag 21. februar var jeg en tur i øvre Landvik for å sjekke en tiurleik for vinterspill. den løse snøen i vinter har gjort at tiurene stort sett har holdt seg i trærne.

Bakken opp på heia går over en hogstflate og videre opp totalt ca 90 høydemeter. det var utrolig tungt å gå på ski i den løse snøen. Feller under skiene hjalp gåå i den bratte bakken.

Tiurskogen var stille og flott. kun noen granmeis og toppmeis holdt liv.

Snø og vind kan av og til lage flotte former og figurer. Her ser man litt at trollet til Kittelsen.

Dette er en sang jeg lærte av "tante Esther" en gang hun og Karsten var hjemme fra Amerika.
Det var en gang på 60-tallet. Onkel Kjell kan den også, men han har noen andre ord her og der. Innholdet er forøvrig helt likt.

Bursdagssang - dagen der på

I går var det bursda'n min og gid det var moro
Jeg fikk mat på senga med sjokolade og goro.
Først veltet jeg brettet og kanta ned muggen,
jeg fikk sjokolade til langt opp i luggen,
og ble like så klissbløt som tulla i vuggen.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Av mamma og pappa fikk jeg en femmer i presang.
Dem kjøpte jeg krutt for med en eneste gang.
Det røyk og det smalt og du storeste massen,
og frøkna fløy rundt som ei høne i klassen,
mens jeg ble satt opp på den høyeste plassen.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Da klokka ble fire kom Ole og Lasse,
og alle de andre som går i min klasse.
Vi fikk sjokolade med fløtekrem oppå,
og spiste opp ti fater smørbrød med sukker på,
men da sa ho mor at "nå får det være nok nå".

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Etterpå lekte vi så morsomt i hagen.
Hans Petter var død og vi skulle begrav'n,
Vi la'n i et hull og så skuffa vi jord på,n
mens Erik var prest og så sang vi i kor på'n
og la alle de fineste rosene til mor på.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Mamma tok bilen og så kjørte hun etter.
Først doktor'n så senere mor til Hans Petter.
Da doktoren kom lå Hans Petter i svime,
og jammen fikk doktoren noe å stri med.
De fikk ikke liv i'n på nesten en time.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Her er utviklingen av den norske ulvesonen.
Her er hva New Scientist skrev i 2005.

Permission given to hunt endangered wolves

• 22 January 2005 New Scientist
• Magazine issue 2483. Subscribe and get 4 free issues.

The Norwegian government is allowing recreational hunters to shoot wolves, even though the animals are classified as an endangered species.

The country's Directorate for Nature Management will allow five grey wolves to be killed during the current hunting season. Even this small number is causing concern, as Norway's entire wolf population is thought to number only around 25. A female wolf was shot just days after the hunt was approved earlier this month.

"Our environment minister is probably the first ever to open a regular hunt on an endangered animal population in his own country," says Rasmus Hansson, secretary-general of WWF-Norway.

The wolves can only be shot if they stray outside the wolf protection area in the south-eastern part of the country, on the Swedish border. Last year, under pressure from farmers who fear their livestock is under threat from an expanding wolf population, a newly elected parliament decided to shrink the protection area to half its former size.

Sheep farmers lose around 30,000 animals a year to bears, wolverines, lynxes and wolves. In the past, farmers were allowed to shoot wolves, estimated to be responsible for 2000 of the kills, only if they were caught in the act of stealing livestock. The farmers support the hunt, which will end on 15 February.

Throughout Scandinavia there are thought to be around 100 wolves, most of them in Sweden. The species was once extinct in the region, but the population began to recover in 1978 when a lone wolf pair from a pack that roams Russia and Finland arrived on the peninsula and started breeding.

Den allmenne naturbrukerens rettigheter

”Det meldes om mindre sjenanse fra turgåere under høstens elgjakt”.
Sitatet er hentet fra Grimstad Adressetidene den 14. november i år, og sto i ingressen i et intervju med Elgsjefen i Landvik storvald etter årets elgjakt i Grimstad. Jeg har gått og tenkt på uttalelsen en stund, og mener tiden er inne for en kommentar. Uttalelsen til avisen, som journalisten velger å fokusere på, gir inntrykk av at elgjegerne under jakten har et fortrinn framfor andre til å være i skogen under jaktsesongen. I høst har jeg ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på plakater ved turstier eller skogsbilveier hvor det opplyses om elgjakt samt at man ikke ønsker ferdsel i området. I tillegg har Agderposten omtalt et tilfelle på Tromøya, som omhandlet det samme. Disse eksemplene viser en utvikling som sterkt bryter med allemannsretten og den allmenne bruken av norsk utmark. En slik praksis er selvtekt. Nå tror ikke jeg at flertallet av jegere har disse holdningene til turfolket. Selv har jeg bare møtt positive holdninger til mine elgturer midt under jakten i Froland. (Dessverre er elgjakten lagt til den mest aktive brunstperioden, hvor aktiviteten til dyrene er høy og naturopplevelsene store.) Ca 3,9 % av Norges befolkning løser jaktkort. Resten av befolkningen gjør det ikke.
Dette er ikke et innlegg for eller imot jakt, men et forsøk på å klargjøre det store flertallet av naturbrukeres rettigheter i norsk natur, og samtidig litt om eierskapet til dyrene det jaktes på. Jeg vil gjennom noen få punkter vise dette.
1. Dyrelivet i Norge er et ingenmannseie, eller sagt på en annen måte et felleseie hvis noen skulle eie det. Det er ingen grupperinger som eier dyrelivet mer enn andre i Norge. Dyrelivet forvaltes av et lovverk som fellesskapet har bestemt, og til fellesskapets beste. Viltet eies først når dyret er lovlig skutt. Staten forvalter dyrelivet på vegne av oss alle. Samfunnet har gjennom viltloven gitt grunneieren eller andre retten til å felle og tilegne seg det antall, og den type individer som samfunnet har funnet det forsvarlig å avlive. Alle vet at hvis en person, inkludert grunneier, kjører på og dreper et dyr, så er dyret Statens eiendom, og ikke grunneierens.
2. Jegerne skal ta hensyn til allmennheten. Friluftsloven er klar med tanke på allmennhetens interesser, og § 13 er meget klar når det gjelder plakatbruk og sjikanøse stengsler. Høstens plakater om et ”ferdselsforbud” er snikinnføring av en lov som ikke finnes. Allmennheten har rett til fri ferdsel og naturopplevelser. I praksis har samfunnet vist jegeren en eksklusiv tillitt som han lett kan miste. Vi må huske hvem som kan opptre farlig for hvem.
3. Storviltjakten starter i vårt fylke 10. august og varer fram til 23. desember. Er det da slik at 96,1 % av Norges befolkning, gjennom hele høsten, oppleves å være til sjenanse for de 3,9 % av befolkningen som driver jakt? Er det slik at den store allmenne friluftsbrukergruppen, som ikke jakter i Norge, er til sjenanse for en liten eksklusiv gruppe? Jeg mener nei, og tror at jeg har mange jegere med meg på det, samt at all jakt må gjennomføres slik at det tas hensyn til den allmenne bruk av norsk natur. Det er snikinnføringen av en praksis fra enkelte jegere jeg vil til livs, og som dessverre kan feste seg hos enkelte naturbrukere.
4. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjorde for noen år siden en stor kartlegging av folks aktivitetstyper i forbindelse med friluftsliv. Her toppet spaserturer med 81,7 %, bær/soppturer 43,1 % og storviltjakt med 2,2 %. I klar tekst betyr det at storviltjakt utgjør en meget liten del av det norske folks friluftsaktiviteter, og er langt fra den allmenne interesse. Den samme kartleggingen ba folk gi en vurdering av grunner for å dra på tur. 58 % mente at det å komme seg ut i frisk natur vekk fra støy og forurensing, var meget viktig. Kun 6 % mente at det å gå på jakt var meget viktig.
Mitt ønske er at selv om det jaktes så må naturbrukeren og den allmenne utfoldelsen av friluftslivet respekteres.