Tiurleik i Mykland våren 2010

Årets tiurleik i Mykland i Froland kommune var en fantastisk flott opplevelse i år. På toppdagen, som i år var den 22. april, hadde sjefen 20 paringer. Totalt var det trolig inne mellom 30 og 40 røy i høneuka. http://www.youtube.com/watch?v=LPBgCRKgNAc

På tur i Tiurskogen

Søndag 21. februar var jeg en tur i øvre Landvik for å sjekke en tiurleik for vinterspill. den løse snøen i vinter har gjort at tiurene stort sett har holdt seg i trærne.

Bakken opp på heia går over en hogstflate og videre opp totalt ca 90 høydemeter. det var utrolig tungt å gå på ski i den løse snøen. Feller under skiene hjalp gåå i den bratte bakken.

Tiurskogen var stille og flott. kun noen granmeis og toppmeis holdt liv.

Snø og vind kan av og til lage flotte former og figurer. Her ser man litt at trollet til Kittelsen.

Dette er en sang jeg lærte av "tante Esther" en gang hun og Karsten var hjemme fra Amerika.
Det var en gang på 60-tallet. Onkel Kjell kan den også, men han har noen andre ord her og der. Innholdet er forøvrig helt likt.

Bursdagssang - dagen der på

I går var det bursda'n min og gid det var moro
Jeg fikk mat på senga med sjokolade og goro.
Først veltet jeg brettet og kanta ned muggen,
jeg fikk sjokolade til langt opp i luggen,
og ble like så klissbløt som tulla i vuggen.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Av mamma og pappa fikk jeg en femmer i presang.
Dem kjøpte jeg krutt for med en eneste gang.
Det røyk og det smalt og du storeste massen,
og frøkna fløy rundt som ei høne i klassen,
mens jeg ble satt opp på den høyeste plassen.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Da klokka ble fire kom Ole og Lasse,
og alle de andre som går i min klasse.
Vi fikk sjokolade med fløtekrem oppå,
og spiste opp ti fater smørbrød med sukker på,
men da sa ho mor at "nå får det være nok nå".

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Etterpå lekte vi så morsomt i hagen.
Hans Petter var død og vi skulle begrav'n,
Vi la'n i et hull og så skuffa vi jord på,n
mens Erik var prest og så sang vi i kor på'n
og la alle de fineste rosene til mor på.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Mamma tok bilen og så kjørte hun etter.
Først doktor'n så senere mor til Hans Petter.
Da doktoren kom lå Hans Petter i svime,
og jammen fikk doktoren noe å stri med.
De fikk ikke liv i'n på nesten en time.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Her er utviklingen av den norske ulvesonen.
Her er hva New Scientist skrev i 2005.

Permission given to hunt endangered wolves

• 22 January 2005 New Scientist
• Magazine issue 2483. Subscribe and get 4 free issues.

The Norwegian government is allowing recreational hunters to shoot wolves, even though the animals are classified as an endangered species.

The country's Directorate for Nature Management will allow five grey wolves to be killed during the current hunting season. Even this small number is causing concern, as Norway's entire wolf population is thought to number only around 25. A female wolf was shot just days after the hunt was approved earlier this month.

"Our environment minister is probably the first ever to open a regular hunt on an endangered animal population in his own country," says Rasmus Hansson, secretary-general of WWF-Norway.

The wolves can only be shot if they stray outside the wolf protection area in the south-eastern part of the country, on the Swedish border. Last year, under pressure from farmers who fear their livestock is under threat from an expanding wolf population, a newly elected parliament decided to shrink the protection area to half its former size.

Sheep farmers lose around 30,000 animals a year to bears, wolverines, lynxes and wolves. In the past, farmers were allowed to shoot wolves, estimated to be responsible for 2000 of the kills, only if they were caught in the act of stealing livestock. The farmers support the hunt, which will end on 15 February.

Throughout Scandinavia there are thought to be around 100 wolves, most of them in Sweden. The species was once extinct in the region, but the population began to recover in 1978 when a lone wolf pair from a pack that roams Russia and Finland arrived on the peninsula and started breeding.

Den allmenne naturbrukerens rettigheter

”Det meldes om mindre sjenanse fra turgåere under høstens elgjakt”.
Sitatet er hentet fra Grimstad Adressetidene den 14. november i år, og sto i ingressen i et intervju med Elgsjefen i Landvik storvald etter årets elgjakt i Grimstad. Jeg har gått og tenkt på uttalelsen en stund, og mener tiden er inne for en kommentar. Uttalelsen til avisen, som journalisten velger å fokusere på, gir inntrykk av at elgjegerne under jakten har et fortrinn framfor andre til å være i skogen under jaktsesongen. I høst har jeg ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på plakater ved turstier eller skogsbilveier hvor det opplyses om elgjakt samt at man ikke ønsker ferdsel i området. I tillegg har Agderposten omtalt et tilfelle på Tromøya, som omhandlet det samme. Disse eksemplene viser en utvikling som sterkt bryter med allemannsretten og den allmenne bruken av norsk utmark. En slik praksis er selvtekt. Nå tror ikke jeg at flertallet av jegere har disse holdningene til turfolket. Selv har jeg bare møtt positive holdninger til mine elgturer midt under jakten i Froland. (Dessverre er elgjakten lagt til den mest aktive brunstperioden, hvor aktiviteten til dyrene er høy og naturopplevelsene store.) Ca 3,9 % av Norges befolkning løser jaktkort. Resten av befolkningen gjør det ikke.
Dette er ikke et innlegg for eller imot jakt, men et forsøk på å klargjøre det store flertallet av naturbrukeres rettigheter i norsk natur, og samtidig litt om eierskapet til dyrene det jaktes på. Jeg vil gjennom noen få punkter vise dette.
1. Dyrelivet i Norge er et ingenmannseie, eller sagt på en annen måte et felleseie hvis noen skulle eie det. Det er ingen grupperinger som eier dyrelivet mer enn andre i Norge. Dyrelivet forvaltes av et lovverk som fellesskapet har bestemt, og til fellesskapets beste. Viltet eies først når dyret er lovlig skutt. Staten forvalter dyrelivet på vegne av oss alle. Samfunnet har gjennom viltloven gitt grunneieren eller andre retten til å felle og tilegne seg det antall, og den type individer som samfunnet har funnet det forsvarlig å avlive. Alle vet at hvis en person, inkludert grunneier, kjører på og dreper et dyr, så er dyret Statens eiendom, og ikke grunneierens.
2. Jegerne skal ta hensyn til allmennheten. Friluftsloven er klar med tanke på allmennhetens interesser, og § 13 er meget klar når det gjelder plakatbruk og sjikanøse stengsler. Høstens plakater om et ”ferdselsforbud” er snikinnføring av en lov som ikke finnes. Allmennheten har rett til fri ferdsel og naturopplevelser. I praksis har samfunnet vist jegeren en eksklusiv tillitt som han lett kan miste. Vi må huske hvem som kan opptre farlig for hvem.
3. Storviltjakten starter i vårt fylke 10. august og varer fram til 23. desember. Er det da slik at 96,1 % av Norges befolkning, gjennom hele høsten, oppleves å være til sjenanse for de 3,9 % av befolkningen som driver jakt? Er det slik at den store allmenne friluftsbrukergruppen, som ikke jakter i Norge, er til sjenanse for en liten eksklusiv gruppe? Jeg mener nei, og tror at jeg har mange jegere med meg på det, samt at all jakt må gjennomføres slik at det tas hensyn til den allmenne bruk av norsk natur. Det er snikinnføringen av en praksis fra enkelte jegere jeg vil til livs, og som dessverre kan feste seg hos enkelte naturbrukere.
4. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjorde for noen år siden en stor kartlegging av folks aktivitetstyper i forbindelse med friluftsliv. Her toppet spaserturer med 81,7 %, bær/soppturer 43,1 % og storviltjakt med 2,2 %. I klar tekst betyr det at storviltjakt utgjør en meget liten del av det norske folks friluftsaktiviteter, og er langt fra den allmenne interesse. Den samme kartleggingen ba folk gi en vurdering av grunner for å dra på tur. 58 % mente at det å komme seg ut i frisk natur vekk fra støy og forurensing, var meget viktig. Kun 6 % mente at det å gå på jakt var meget viktig.
Mitt ønske er at selv om det jaktes så må naturbrukeren og den allmenne utfoldelsen av friluftslivet respekteres.

Tovdalselva - varig vernet

Fredag 3. april 2009 tilrådde regjeringen at Stortinget tar inn Vefsna i Helgeland og de nedre deler av Tovdalsvassdraget i Agder i verneplanen.

- Med dette forslaget fullføres vernet av to store vassdrag med meget betydelige naturkvaliteter. Med et slikt grep styrker vi vassdragsvernet i Norge, og sikrer at et representativt utvalg av den unike norske vassdragsnaturen bevares for fremtidige generasjoner, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Sørlandet har med dette vedtaket fått sikret Sør-Norges lengste elv, som renner fritt fra fjell til fjord, mot kraftutbygging.

Bak dette vedtaket ligger over 30 års iherdig og tålmodig arbeid, og flere generasjoners engasjement. Fra Straumsfjorden i nord og til utløpet ved Kjevik i sør har elva en lengde på 142,9 km. På sin vei til havet renner Tovdalselva gjennom fylkene Telemark, Aust- og Vest-Agder i et utrolig vakkert og variert landskap.

Sørlandet har fått sikret en av de siste vassdragsperlene for ettertiden.

Tovdalselva nord for Herefossfjorden ble vernet av Stortinget i en supplering av vassdrag i 2005. Tidligere hadde Tovdalselva blitt vernet ned til Rjukanfossen. Siden da har Tovdalsvassdragets verneutvalg arbeidet mot politikerne på Stortinget om å få resten av elva inn i en verneplan. Mye av arbeidet ble lagt da vi fikk mulighet til å informere miljø-og energikomiteen da de besøkte Birkeland i oktober 2004 under en befaring av Tovdalselva i forbindelse med suppleringen av vernede vassdrag. Da møtte vi en lydhør komité som sa at et vern av den siste delen av elva ikke burde bli noe problem.

DEN ØVRE DELEN

I denne artikkelen har jeg lyst til å trekke frem de forskjellige kvalitetene som finnes langs dette flotte vassdraget. Den øvre delen regnes fra Straumsfjorden og ned til Dale. Noen kilometer nord for Dale ligger den vakre Rjukanfossen. Fra Rjukanfossen og nordover er vassdraget vernet i Verneplan IV. Her finnes en vill og vakker natur som kan gi de helt store naturopplevelser. Rundt Straumsfjorden er det registrert over 100 fornminner . De fleste i form av gamle steinalderlokaliteter. Dette viser at området er blitt brukt gjennom flere tusen til bl.a jakt og fiske. I dag kan man dra de store aurene i Straumsfjorden. Dette opplever ofte kanopadlere, som får fraktet kanoene inn fra Valle. Med sine bukter og viker egner Staumsfjorden seg til padling. De som velger en padletur her, padler ofte helt ned til Topsæ hvor en treffer på skogsbilveien ut til Åraksbø. Fra Straumsfjorden bæres kanoen ned til Gjeddevatn hvor noen padlere for noen år siden fotograferte bjørnespor like ved elvebredden. Fra gammelt av var dette et sikkert bjørneområde. I dag slenger det tydeligvis bjørner innom dette området på sine vandringer rundt i Sør/øst-Norge. Dette området er rikt på fisk, men de størte opplevelsene får besøkende gjennom det villmarkspregede landskapet hvor opplevelsene står i kø for den som tar seg tid til å se. Her kan en bevege seg i dagevis uten urbane lyder - nyte naturens lyder og stillhet. Karakterdyret i vassdraget er beveren Gjennom flere tusen år er landskapet enkelte plasser formet av dette dyrets trang til å bygge dammer og kanaler. Med kano glir en lett tett inn til beveren i de lyse sommerkveldene.

Fra Topsæ kan man gå langs elva Grønåni og opp til Grøssæ. På begge sider av denne dalen er høydedragene kuperte med åser og koller. Denne dalen er vill og vakker . Enkelte plasser står skog med et sterkt urskogspreg. I de små kulpene står auren feit og fin.

Sør for Topsæ renner Tovdalselva i stryk ned til Sveigi og Årdalen naturreservat. I reservatet er det også den villmarkspregede naturen som møter en. Her finner man også flere støler. Ingen er idag ibruk, men vitner om at myrer og utmarksområdene ble brukt i tidligere tider til slått. Gjennom Årdalen renner elva rolig. Mange tar turen inn til Årdalen naturreservat fra Dale i Tovdal. Fra Dale går det en fin sti inn til Rjukanfossen og reservatet. Turen fra Dale inn til fossen tar normalt mellom 1 og 2 timer. Inne i Årdalen er det mange som overnatter på setervollene og fisker i elva. En kveld ved elva her gir tid til ro og ettertanke. En augustkveld for noen år siden hørte jeg hubroens trolske ul mens jeg satt ved elvebredden og stekte nyfisket aure. En sterk og herlig opplevelse. Ved Ånebjør, som er den mest besøke stølen, finnes en gammel ospeskog hvor de fleste av Norges spetter hekker. Bl.a. gråspett og hvitryggspett.

Etter sporfunn langs elvekanten er det tydelig at det vanker ganske stor elg i reservatet.

Som en majestetisk grense for naturreservatet ligger Rjukanfossen. På forsommeren kaster fossen seg som et hvitt slør ned i juvet. Duskregnet fra fossen vanner gressmarken tvers overfor fossen. Her passerer stien fra Dale. En svett kropp blir her dusjet og avkjølt på varme sommerdager. Rjukanfossen har navnet sitt etter dette dusjregnet.( fossen som ryker). I de mange kulpene fra fossen og ned til Dale har jeg tatt mange aurer på markstang.

Markfiske er noe av det artigste jeg vet. Sommeren -95 ble det innført fiskekort på denne strekningen. I skrivende stund er jeg ikke sikker på hvilke kultiveringstiltak disse pengene skal brukes til, men fram til idag har den stedegne auren klart seg bra på denne strekningen.

DEN MIDTRE DELEN.

Den midtre delen av Tovdalselva ble vinteren 2005 vernet gjennom en supplering av Verneplanen for Vassdrag.

Vi kaller ofte strekningen fra Dale gjennom Tovdal og ned til Herefossfjorden for den midtre delen. Gjennom Tovdal er elva omkranset av isskrute fjellsider med topper på omkring 700 – 800 moh. Elva renner gjennom skogs og kulturlandskap og med flere flotte stryk. Et av de fineste strykene ligger ved Hynnekleiv og heter Hauglandsfossen. På toppen av Hauglandsfossen er det opparbeidet en flott rasteplass med flere bord og benker. Her kan man sitte og nyte elva som renner like ved siden av. På østsiden av Hauglandsfossen er det fra gammelt av bygd en skikkelig lang steinmur som ble brukt til å lede tømmeret ned elva i forbindelse med fløtingen, som det var mye av fram til midten av 1960-tallet.

Fra Dale og ned til sjøen er det bilvei langs Tovdalselva. Fra Dølemo er det riksvei 41, som turistfolk idag ynder å kalle “ Telemarkvegen”, som flere plasser ligger like inntil elva, og ender opp ved E-18 nær Kristiansand. Enkelte plasser er det laget fine rasteplasser.

DEN NEDRE DELEN.

Sør for Herefossfjorden beskriver vi ofte som den nedre delen. Denne delen

består av hovedvassdraget ( Tovdalselva) og Digeelva med utspring i Oggeområdet.

Fra Herefossfjorden og ned til Birkeland renner elva gjennom flere fosser og stryk. Navn som Laksefoss vitner om at laksen har holdt til i vassdraget. Og like ved Birkeland finner vi den vakre Teinefossen. På forsommeren brukes denne strekningen av elvapadlere og raftere, da de andre elvene da ofte går flomstore.

Tovdalselva eller Topdalselva ,som folk lenger nede langs vassdraget kaller elva ,kommer fra ordet tov eller top, som betyr toppe seg. Tovdalselva betyr elva som topper seg. Elva stiger raskt i vannstand ved nedbør og er derfor det vi kaller en flomelv. Men både fisk og annet dyreliv i elva har tilpasset seg denne skiftende vannmengden. Idag finnes fikeslagene aure,sjøaure,sik ,ål,niøye,abbor,bekkerøye og lagesilg i vassdraget. Laks går idag opp i elva,men har pga den sure vannkvaliteten ikke mulighet til foryngling. Dette har gjort at vassdraget våren -95 fikk betydelige kalkingsmidler. Håpet for kommunene var å få laksen tilbake i elva. I tidligere tider var Tovdalselva blant de beste lakseelvene i landet. Nærmere 30 tonn ble tatt i de beste årene. Dette eventyrlige fisket håper vi skal komme tilbake. Elva har i dag en lakseførende strekning på 40 kilometer og kan utvides med enkle midler.

Ved Boenfosen - like ved utløpet - var det at de største fangstene ble tatt. Her dro 2 mann så sent som i 1924 opp 1352 laks og sveler i løpet av 2 måneder. Enkelte dager fikk de opp til 52 laks! I dag fiskes det mye laks ved Boen bruk, men enkelte har også fått stor laks nord for Birkeland.

Strekningen fra Birkeland og ned til Boen egner seg til kanopadling. Her slynger elva seg gjennom et frodig landskap. Noen stryk er det. Men de er ikke verre enn at de lett lar seg passere for den litt erfarne.

OGGE OG DIGEELVA.

Fra innsjøen Ogge renner Digeelva sørover og inn i Tovdalselva ved Birkeland. På denne strekningen renner elva gjennom flere vann. Bl.a. Natveitvannet. Fra Natveit renner idag Digeelva mot Flaksvann og Birkeland gjennom en utrolg trolsk og villmarkspreget natur.

Flere praktfulle stryk og fosser ligger på denne strekningen. Natveitfossen,Brattefoss og Vrangfoss for å nevne noen. Også langs denne strekningen går det en utmerket sti. Fra Flakke loner og opp til Natveit bruker man ca 2 timer. Midtveis på strekningen må man passere en hengebro som kan virke litt spinkel, men den er sikker nok. Langs hele Digeelva er det tydelige spor etter bever. Enten i form av store hytter eller demninger og plasser hvor den har gnagd.

VARIERT OG VAKKER

Tovdalselva er ei stor og flott elv - og omkranset av en utrolig vakker og variert natur. Vassdraget fortjener å bli bevart for kommende generasjoner, da opplevelsesverdiene og kvalitetene gir et typisk bilde av et Sørlandsvassdrag med kringliggende landskap. Elva har et stort antall fiskeslag. I skogene og heiområdene rundt finnes en stor variasjon av dyr, hvor enkelte rovdyr og rovfugl står på lista over truede dyr.

Ta deg en tur til Tovdalselva og opplev en elvenatur av de sjeldne.

Arne Flor ( leder av Tovdalsvassdragets verneutvalg )

En flott 12-tagger i Härjedalen i Sverige