Elglokking i Tokke

Her kommer 6-taggeren ut på myra. Dessverre får den lukten av meg midt i kroppen.

Her er 6-taggeren i forstørret utgave. Den ble ikke skremt men trakk seg rolig tilbake, men kom fram igjen da jeg lokket mer på den.

Vi hadde 11-taggeren under oss i en lang stund før den kom opp lia der vi sto. Det var en praktfull elgokse.

11-taggeren stoppet oppe på toppen og litt til side for oss. Dessverre var det noen bjørkekvister som var i veien.

11-taggeren på vei ned lia igjen. Den stoppet av og til og lurte nok riktig på hva som befant seg like overfor den.

11-taggeren går rolig bort. Det er stor sannsynlighet for at den overlever jakta da de ikke skyter store okser i dette området. I Tokke har de en mer fornuftig forvaltning med tanke på hvilke dyr de tar ut under jakta.

Torsdag 22. september dro jeg en tur til Tokk for å lokke på elg. Dessverre var ikke været helt på min side. Det var vekslende regn/sludd, sol og sky, og litt for mye vind. Det er vanskelig å lokke elg i vind da vindsuset fra trær og ospeblader gjør det vanskelig å lytte. Jeg tror også at elgen er spesielt vaktsom i vind. Resultatet på torsdag ble to 4-taggere og en fin 6-tagger. 6-taggeren kom ut på ei myr bak meg og tok meg trolig på lukta. Den var i alle fall meget skeptisk. Fredag 23. september stoppet Øyvind Duus noen timer. Vi gikk inn i samme området. Været var klart bedre, og mye mindre vind. Etter en 20 min kom det en 6-tagger fra samme området hvor 6-taggeren kom fra dagen før, men dette var en annen. Den ringet oss inn og selv om den tok oss på lukta løp den ikke vekk. Den tuslet sakte videre ned på ei myr mens den gryntet. Etter oksen kom det ei kvige. Vi forflyttet oss og fra den nye plassen lokket vi til oss en flott 11-tagger. Den holdt seg i nærheten av oss i en lang stund og vi fikk en flott opplevelse. Dessverre klarte den å stille seg bak greinene til ei bjørk, slik at det ene bildet er litt slørete.