Tiurleikfilm

Vinterspill hos tiur

Den 27. februar var det aktivitet på en av leikene i Øvre Landvik. Minst en tiur var inne på leiken og spilte. Fenomenet vinterspill (se artikkel i Grouse news may 2007)er ikke så kjent blant folk, men flere års studier av dette fenomenet viser at tiuren har en meget aktiv periode midt på vinteren hvor den bl.a. spiller på spillplassen og markerer overfor andre tiurer at den er tilstede.

Arne Flor, Øyvind Duus

Vinterspill hos storfugl

Innledning

Bakgrunnen for denne artikkelen er registreringer av storfuglspill på noen spillplasser midtvinters i kommunene Grimstad, Froland, Birkenes og Åmli i Aust-Agder fylke i

Sør-Norge.

Tidlig på 1980- tallet fant vi flere tiurleiker etter å ha registrert spillaktivitet med slepespor fra tiur på februarsnøen. Spillsporene etter tiur, samt flere godt brukte beitefuruer i nærheten, gjorde at områdene ble besøkt i april og nye tiurleiker ble registrert. Sentrum av leikene viste seg å være innenfor en avstand av 100 meter fra der sporene ble registrert i februar.

Disse og flere lignende episoder gjennom flere år var bakgrunnen for at vi bestemte oss for å besøke tre spillplasser i februar 2003 for å se om vi kunne finne spillspor etter tiur midtvinters.

På alle leikene fant vi spillspor etter tiur.

Beskrivelse av noen leikområder

Leik 1: Grimstad kommune, 240 moh er en stor leik hvor det i april de siste årene har vært

            7-8 spillende tiur.

Leik 2: Grimstad kommune, 230 moh er en liten leik med 2 – 3 spillende tiur.

Leik 3: Froland kommune, 300 moh. er en stor leik som ligger 18 km fra de to første. Her 

            spiller det 7 – 9 tiur.

Observasjoner fra noen av leikene

Som eksempler på spilladferden tar vi med noen observasjonsbeskrivelser fra tre leiker.

Leik 1 ble besøkt 15. februar 2003. På flere plasser hadde minst to tiurer tråkket ned et område på ca 40m². Nærmere sentrum hadde flere tiurer satt fra seg slepespor og vist aggresjon mot hverandre. Det ser man tydelig ved at tiuren går framover med vingefjærene langs kroppen for så å sprike mer og mer ut med vingene mens den strekker halsen fremover og løfter på halsfjærene for så å stoppe i det den løfter opp halsen og raper mot en rival. I snøen ser man tydelig spor etter de fire til seks fremste håndsvingfjærene på hver vinge som om man skulle trukket en stor gaffel gjennom snøen.

Noen plasser hadde tiurene stått og trippet. Her fant vi spillekskrementer – faste og med en hvit tupp. Like ved sentrum av leiken fant vi også hals- og brystfjær etter en slåsskamp.

Leik 2 ble besøkt 24. februar 2003. Avstanden mellom disse to leikene er 2,2 km. På leik 2 hadde minst en tiur gått gjennom leikområdet, stoppet og spilt på noen plasser. Her fant vi ikke slepespor etter vingene, men tydelige ekskrementer etter et aktivt spill.

Leik 2 og leik 3 ble besøkt den 14. februar 2004.

Avstand mellom leik 1 og leik 3 er ca 18 km.

Leik 2: På denne leiken hadde minst en tiur vært på marka og spilt.

Samme dag besøkte vi leik 3: På denne leiken hadde det de siste dagene vært en utrolig aktivitet. Omkring 7 – 9 tiur hadde vært inne på leikområdet og spilt med slepespor og tydelig aggresjon mot andre fugler. Den store mengden av spor, på et område som dekket 5 – 6 dekar, viste at aktiviteten hadde vært meget stor de siste dagene. Mye av aktiviteten var knyttet til grensene mellom revirene til de forskjellige individene. Flere av spillsporene startet på en spillkolle med utfall ned mot en annen nabotiur.

Leik 1 og leik 2 ble besøkt 29. januar 2005.

Leik 1: Denne dagen ble det observert fire tiurer hvorav en spillegal. Tre av tiurene kunne man høre spille like ved sentrum. Det var mye spor i snøen etter slepespor og plasser hvor tiuren over lengre tid hadde stått og spilt. Vi fant mye spillekskrementer og spor etter en slåsskamp. På snøen lå det igjen mange fjær fra hals/nakke og bryst pluss blodflekker. Den spillegale slapp seg ned på marka 15 meter foran observatøren og gjorde flere ganger aggressive utfall.

Leik 2: Også på denne leiken ble det sett tiur. To individer ble skremt opp like ved sentrum. I snøen på marka var det mange spillspor og funn av spillekskrementer.

Leik 1 ble besøkt 6. februar 2005.

I utkanten av leikområdet ble den spillegale observert. Den holdt seg på en avstand av 25 – 30 m fra observatøren. På leiken var det spor etter flere tiurer.

Leik 1 og leik 2 ble besøkt 11. februar 2005.

Leik 1: Den spillegale tiuren var ikke å se denne dagen. To tiurer hadde flydd inn på leiken fra vest. Like etter at de landet startet de med slepespor og gikk inn mot sentrum av leiken.

Leik 2: Her ble det også registrert spillspor etter tiur.

Leik 1 ble besøkt 19. februar 2005.

Den spillegale var ikke å se. En tiur ble sett da den fløy bort fra leiken mens man kunne høre en annen. Sportegnene tydet på at det hadde vært fem tiurer inne på leiken denne morgenen.

Vinterspill hos tiur

Fra tidlig på 1980-tallet har vi observert aktivitet fra tiur i januar og februar måned. Vi har trodd at dette har vært en sporadisk atferd fra tiurene grunnet lysendring og gunstige værforhold eller lignende. Utover dette var vi godt kjent med vårspillet, som tar til i slutten av mars og varer en periode ut i mai, noe avhengig av hvor langt nord en er i landet og hvor høyt over havet.

Da vi vinteren 2003 besøkte en spillplass og oppdaget at det hadde vært et stort antall tiur inne på leiken og spilt, ble interessen for dette spillet vekket.

Vi bestemte oss for å kontrollere to leiker i tillegg. Vinteren 2003 registrerte vi spillaktivitet hos tiurer på tre leiker i Grimstad kommune. Fra 2004 til 2007 har vi utvidet denne registreringen til flere spillplasser og flere kommuner. Vi har gjort 24 forskjellige registreringer fram til og med 2007. Mengden av data forteller oss at mellom slutten av januar og til slutten av februar spiller tiurene inne på leiken.

Finner ingen norsk litteratur som beskriver dette spillet

Vi finner ingen norsk eller engelsk litteratur som beskriver denne adferden vinterstid, og er derfor svært så interessert i å få tilbakemeldinger fra andre om liknende observasjoner.

Mye av forskningen omkring storfuglens spilladferd blir foretatt om våren og høsten da dette er den tiden som fuglene tradisjonelt er inne på spillplassene. Feltobservasjoner av storfuglen vinterstid i månedene januar og februar tror vi ville ha avdekket liknende data som de vi har funnet. Vi tror dataene uteblir fordi ingen har hatt interesse for å studere storfuglen i denne perioden i felt.

Tiurene hevder leikrevir tidligere enn antatt

På flere av spillplassene ser vi at tiurene er inne og markerer leikterritoriet sitt. Flere tiurer starter spillet/markeringen sin oppe på sine respektive spillkoller og går mot grensene til de andre fuglene. Etter å ha besøkt en rekke spillplasser for Storfugl de siste årene fant vi at det er vanlig at tiuren spiller inne på selve leiken allerede midtvinters. Det vil si i slutten av januar og ut februar. Vi besøkte til sammen 11 spillplasser på Sørlandet (Aust-Agder fylke). Flere av disse ble besøkt på nysnø slik at vi lett kunne lese tiurens adferd og spill. Det var også vanlig at vi skremte opp en til fem tiur inne på leikområdet da vi kom rundt middagstider.

Når tiuren spiller setter den som regel ikke avtrykk med vingene i snøen. Men når den markerer seg ovenfor andre tiurer viser den ofte en aggressiv adferd der den brer ut vingene slik at de slepes (se foto). Disse ”slepesporene” viste seg å være vanlig allerede i slutten av januar og vi så til og med spor etter slåsskamp mellom to rivaliserende tiur.

Spesielt på spillplasser med god bestand viste dette seg å være vanlig men også på leiker hvor vi visste det var lite fugl gjorde vi observasjoner, om ikke så ofte.

Diskusjon

At tiuren er territorial er kjent fra tidligere. Det vil si at den har sitt eget dagområde utenfor leiken. At de er inne på spillområdet allerede midtvinters og markerer sin plass eller teig er for undertegnede ny kunnskap. Vi har heller ikke kommet over noe faglitteratur som beskriver dette annet enn de mer sporadiske spillspor på eller utenfor leikområdet.

En teori omkring vinterspillet kan være at tiuren ønsker å avgjøre noen av revirkampene og hevden på eget område i en periode av året hvor den slipper å konsentrere seg om røyene. Høneuka krever bruk av mye energi hos de dominerende tiurene. Det må derfor være en fordel å få unna noe av denne kampen på forhånd. Posisjonene og områdehevdingen har de så fram til høneuka som i dette området har toppen omkring 20. – 27. april.

Spillspor fra tiur der den sleper vingene. (foto: Arne Flor)

Tiur som viser agressiv adferd ved å bruse med halsfjærene.(foto: Øyvind Duus)

tiur og røy (foto: Øyvind Duus)

Observasjoner av vinterspill hos storfugl i Aust-Agder
Leik/moh	Kommune	2003	2004	2005	2006	2007
Nr 1/ 240	Grimstad	15/2		29/1, 6/2, 19/2		27/1, 17/2,
Nr 2/ 230	Grimstad	16/2, 24/2	14/2,	29/1,	14/1, 28/1	17/2,
Nr 3/ 300	Froland		14/2,			18/2,
Nr 4/ 320	Grimstad	26/2
Nr 5/ 250	Birkenes				5/2,	28/1,
Nr 6/ 350	Birkenes					3/2, 19/2,
Nr 7/ 460	Birkenes					3/2, 19/2,
Nr 8/ 200	Froland					19/2,
Nr 9/ 240	Grimstad					18/2,
Nr 10/280	Åmli		15/2,
Nr 11/260	Grimstad			29/1,		28/1,

Datoene refererer seg til besøksdager på leikene hvor det er registrert spilladferd fra minst en tiur.

 


Her er en liten film fra en tiurleik:tiur med 23 røy