Ulveopplevelse

Her ligger den omkring 10 år gamle Juvbergtispa(til høyre) og hennes nye partner.

Her reiser den yngre og nye hannen til Juvbergtispa seg.

Så har begge våknet av bedøvelsen. Noe omtåket er de.

Her er en av valpene til Kynnaflokken. Dette er en flott hann.

Mitt første nærmøte med en ulv. Opplevelsen av å stryke dette vakre dyret gjennom pelsen og kjenne lukten av pels var for meg meget sterk.

Tirsdag 15. mars dro jeg til Kynndalen i Hedmark. Endelig passet for meg å bli med på merking av ulv. Jeg møtte opp på en tømmerplass langt fra allfarvei som helikopteret ville bruke til landingsplass hvis de fikk satt en bedøvingspil i en ulv. Da jeg kom fram til plassen var det alt en veterinær til stede som skulle delta i merkingen og undersøkelsen av ulven. Hun arbeidet med prosjekter tilknyttet Evenstad. Valpene i Kynnareviret har gode fine gener av finsk/russisk avstamming og er derfor veldig verdifulle for utviklingen av den Skandinaviske ulvestammen. Det er derfor viktig å kunne følge med hvor disse valpene tar veien senere i livet.

Etter hvert kom det mye folk til plassen. En skoleklasse fra skogskolen på Sønsterud, folk fra miljøverndepartementet, Foreningen Våre Rovdyr og en del andre i tillegg til studenter fra Evenstad. Litt over kl. 11 kommer meldingen inn om at en ulv var bedøvet. Ikke lenge etter kom helikopteret med en ulvevalp. Den ble båret bort til et område hvor den ble lagt på en jervenduk. Helikopteret tok av og ulven ble målt, veid, tatt blodprøve av og påsatt sender, mens vi andre ble holdt på avstand. Da alt arbeidet med ulven var over fikk vi lov til å ta noen nærbilder av ulven og kjenne og klappe på den. For meg var dette en fantastisk opplevelse. Mens ulven lå på plassen kom to hogstmaskiner kjørende inn på tømmervelteplassen. Petter Wabakken snakket med dem om hva som foregikk og tok med bort til ulven. Han viste de radiohalsbåndet og forklarte litt om hvordan det satt på halsen. Begge bøyde seg ned og kjente på halsbåndet og at det ikke satt stramt, samt kjente og strøk over pelsen på valpen, som veide 38 kg. Begge syntes det var et flott dyr. En flott måte og avmystifisere ulven overfor personer som arbeider på skogen, og som på fritiden drev med jakt.

Ulven ble så båret innover en opptråkket sti og lagt ned på snøen. Her våknet den sakte opp. Merkeplassen var valgt med hensikt. Den lå langt fra offentlig vei, da ulven de første timene etter en merking kan være litt omtåket. Ingen ønsker at den da skal forville seg ut på en vei og bli påkjørt.

Mens ulven våknet opp måtte alle trekke seg bort. Kun en veterinær og et par personer var igjen for å overvåke tilstanden. Det har hendt at ulv har rotet seg ned under grantrær i litt omtåket tilstand. Det vil si: Hodet er ganske klart, men kontrollen over musklene er ikke helt på plass med en gang. Da er det viktig at folk kan gå etter og trekke ulven fram eller vise den den rette veien bort fra folk.