22. januar 2012 Fugler rundt huset

Det er en fire til fem svarttrost her jevnlig. Denne satt en stund i plommetreet før den gjemte seg i bergfletta(eføy) som gror langs muren vår.

En svarttrosthann liker seg tydeligvis ikke helt i snøværet. Mesteparten av dagen satt den inne i hekken.

22. januar snødde det hele dagen. Rundt huset har jeg en fin eikeskog. Det gjør at jeg hver vinter får mye besøk av kjernebiter på foringsplassen.

Lappugle på Tromøy januar 2012

Jeg oppdaget lappugla på flere hundre meters avstand. På ca 150 meters avstand tok jeg dette bildet(alle bildene er tatt ut fra video. mandag 16.jan 2012)

Lappugla fløy vestover, men kom tilbake etter ca 25 minutter. Den slapp seg fra trådene og ned i ei grøft. Der var det trolig en gnager som ble tatt.

På vei vestover stoppet den to ganger. Den satte seg i ospetrærne og sjekket det igjengrodde jordet.

Dagen før så jeg to varslere i samme området.

Skogtur i øvre Landvik lørdag 7. januar 2012

Tid for en lang avslappende stund ved bålet (fra venstre: Arve Henriksen, Arne Flor, Øyvind Duus og Anders Tveit)

Fuktige sokker ble tørket samtidig som enkelte pølser ble skikkelig grillet.

Det hadde vært to tiur innom leikområdet som vi besøkte. En av tiurene hadde spilt med slepespor i snøen.

En tiur hadde gått i snøen nede på ei lita snøflate.

Kuldedisen la seg over vannene og i dalene på ettermiddagen og ga en fin flott opplevelse.

Det var en utrolig flott solnedgang over Syndle da jeg kjørte tilbake til Arendal.

Besøk av en spurveugle

Spurveugla var veldig opptatt av å studere sitt eget speilbilde i vindusruta.

Så kommer den mot vindusruta.

Når jeg ser gjennom filmen bilde for bilde så ser jeg at den angriper med klørne framme.

En vakker ugle. Det var mye lyd på meisene, som stadig fløy rundt den.

Her studerer den speilbildet sitt.

Det er ikke ofte jeg ser spurveugla rundt huset, men i høst er det rapportert mange langs Sørlandskysten.

Besøk i Sheringham og Weybourne jernbanestasjon

På stasjonen i Sheringham fikk vi hjelp av en som viste seg å være stasjonesmester på veteranbanen North Norfolk Railway.

Weybourne stasjonen sett fra gangbroa og øst.

Weybourne stasjonen sett fra vest.

Dette damplokket er bygd i 1912. Foreningen håper at de skal få brukt det neste sommer i forbindelse med OL 2012 i London. En 100-års markering.

Her er selve stoltheten som ble bygd i Swindon i 1959.

Her er et av de andre som jeg tror ble bygd en gang på 30-tallet.

Disse jernbanevognene var ferdig restaurert og tilhørte tredje klasse.

Her er hjulsettet mellom vognene. I dag kommer de nye eurotogene med det samme.

Det var trangt på tredje klasse.

Her er en tegning av det restaurerte vognsettet.

Mandag 31. oktober tok en kollega og jeg tog fra Norwich og opp til Sheringham for å ta en tur med The North Norfolk Railway og damplokomotivet Black Prince. Dessverre var det slutt med disse turen dagen før vi kom. Tilfeldigvis kom jeg over en kar inne på souvenir shop på stasjonen som var villig til å kjøre oss ut til togstallene. Der fikk vi verdens beste omvisning på Weybourne stasjon og i togstallene.

Lokketur i Øvre Landvik 19. okt. 2011

Var en tur i Øvre Landvik i dag. Lokket etter elg, men pga sterk vind var det vanskelig. Denne flott 9-taggeren tok meg på lukta og forsvant nokså fort.

Det er utrolig hvor stille dette store dyret klarer å bevege seg i full fart.

I Øvre Landvik er dette en stor elg. Dessverre er det disse flotte avlsdyrene som blir skutt først. Ikke rart at det ender med svært få og dårlige dyr mange plasser da de beste dyrene skytes bort.

I dag kom jeg over en tretåspett som var på matsøk i ei gammel tørrgran. Den gule hetta viser at det er en hann.

Tur til Härjedalen i oktober 2011

En 4-tagger kommer rolig over en hogstflate.

4-tagger kommer helt opp til der jeg står. Den gikk litt fram og tilbake, og da jeg satte meg i bilen sto den der fremdeles.

Ganske rolig kom denne 6-taggeren bak meg. Det utrolige var at den ikke tok meg på lukta.

6-taggeren siklet og det dryppet skikkelig fra mulen på den. Noe som tyder på høy brunst hos oksen. Og den kom nærmere.

Den kom så nært at jeg sa at nå er det nok. Da snudde den og løp noen meter, stoppet og lurte nok på hva dette var.

Noen minutter senere kom den tilbake og sto lenge og kikket på meg. Så runder den meg og tar meg på lukta.

Midt i veien lå det en stor bjørneruke. Den var et par dager gammel. Bjørnen bruker flere av skogsbilveiene i området.

Bjørnemøkka var full av bær. Det var blåbær, krekling og litt tyttebær. Bjørnen omdanner sukkeret i bærene til fett, som den skal tære på i løpet av vinteren. Derfor studerer man de i teleskop på lang avstand for ikke å forstyrre de i spisingen.

En flott solnedgang over Härjedalen.

Den andre morgenen jeg var der var det minus 4 grader og frostrøyken lå over myrene.

Jeg passerte ei stor flott myr på vei inn Lindalen. Her spilte det 5 orrhaner ute på myra. Jeg stoppet bilen og satt lenge og kikket på de.

Flere ganger så jeg både tiur og røy i veikanten. Her går en tiur og ei røy bort fra grusveien hvor de plukket grus til kråsen.

I begynnelsen på oktober dro jeg en tur til Härjedalen i Sverige for å se på bjørn, og samtidig prøve litt lokking av elg. I år var det svært lite bær i de øverste partiene i og rundt tregrensa. Det gjorde at bjørnene gikk nede i skogen eller lavtliggende skogsflater og beitet, og var vanskelige å se. Men jeg var heldig og fikk se ei binne med to årsunger. Disse så vi i teleskop på en tre kilometer. Ved å sitte så langt unna unngår man å forstyrre dyra. Jeg lokket eller to elger. En 4-tagger og en 6-tagger. 6-taggeren kom litt for nært så jeg måtte snakke til den. Dessverre ødela en litt for kraftig vind flere møter med elg. Hørte mange okser som svarte, men de tok meg på lukta. Så ellers utrolig mye skogsfugl. Både storfugl og orrfugl. Flere ganger hadde jeg både tiur og røy foran bilen. De gikk og gruset på morgenen.