Under årets gaupejakt er d
et gitt fellingstillatelse på til sammen
119 gauper i Norge. Bakgrunnen for det store uttaket er en bestand på
et gitt fellingstillatelse på til sammenmellom 429–452 individer. Forskjellige presentasjoner av døde gauper
og deres banemenn i landets aviser samt oppslagenes størrelse skulle
tyde på at dette er noe folk støtter opp og ivrer for.
Sannheten ser ut til å være noe annet. Ved å lese bloggene/
kommentarene til avisenes artikler på nettet ser man at gaupejakten
oppleves som uakseptabel, motbydelig og uforståelig. Selv får jeg
mange henvendelser fra folk som lurer på hva som skjer. Direktoratet
for Naturforvaltning (DN) sier at bestandsmålet på 65 årlige
ynglinger er nådd. Dette tallet er en politisk avgjørelse av
Stortinget der bestanden i Sverige var et viktig poeng. FVR mener
hvert land skal ta sitt ansvar for levedyktige bestander av
hjemmehørende arter i sitt land. Biologer og populasjonsdynamikere
sier at en bestand bør være på minst 1000 individer med minst 200
reproduserende hunner for å kunne være levedyktig. Svenskene har
faktisk gått enda lengre for å være på den sikre siden og uten å
skjele til situasjonen i andre land. De har bestemt at målet skal
være 1500 gauper og minst 300 årlige ynglinger. Dette målet har de
nådd og har derfor satt i gang gaupejakt. Der settes ikke jakten i
gang før 1. mars, bl.a. med bakgrunn i gaupemoras opplæring av ungene
til å jakte på de viltlevende artene gjennom vinteren. Dette bryr vi
oss ikke med i Norge. I Norge starter jakten 1. februar og det
tillates at jegerne tar ut 26–28 % av bestanden, mens Sverige tar ut
kun 6 %.
Folks reaksjon på dagens gaupejakt forteller klart at det er et gap
mellom hva Stortinget har bestemt og hva folk mener og ønsker.
Jegerne kan legitimt skyte bort et stort antall dyr med myndighetens
velsignelse. Men er det rett? Kun 4 % av Norges befolkning løser
jaktkort. Det er med andre ord 96 % som ikke jakter. De som ikke
jakter frarøves store opplevelsesverdier når gaupebestanden er så
liten som den er. Har ikke disse like stor rett til å oppleve dyrene
i levende live som jegerne har til å skyte dem?
Vel, ikke helt enig i inntrykket du prøver å skape av jegere. Etter få dagers effektiv jakt har vi lykkes i å felle 3 gauper på ett lite område, og sett spor etter flere. Selvfølgelig er dette på en tilnærmet ultimat gaupe-biotop, men de finnes det mange av her på sørlandet. Jegerne jeg har jaktet med passer ikke i beskrivelser som "blodtørstige" eller "trofejegere". Vi er alle naturinterresserte folk som er såpass mye ute at vi vet at alle dyr tåler beskatning hvis bestanden er stor. Og sett i betraktning av at gaupa er en topp-predator som hevder store revir der artsfrender av samme kjønn ikke tolereres, så er nok gaupebestanden kommet til ett metningspunkt som går hardt utover blant annet rådyrbestanden. Synes kvotestørrelsen virker velbalansert i forhold til bestanden, kunne kansje vært litt større. Men om du er redd vi har rensket området for gaupe: ho-gaupe med unger er spart (som pålagt har vi ikke jaktet aktivt på disse), samt at der går flere enslige dyr igjen.
SvarSlettDet første du som jeger må akseptere er at gaupa har og skal ha en plass i norsk natur. At den nokså nyinnvandrede arten rådyr står på spiseseddelen må du bare akseptere.Fra naturens side er det rovdyrenes predasjon som regulerer bestandene - ikke jegeren. Jegeren kommer som et tillegg. Vi er mer enn hundre år forbi den tiden da jegeren måtte konkurrere med rovdyrene om maten. På Sørlandet er det bukkejakt, snøforholdene og jakt med hund som virkelig desimerer rådyrbestanden. Historien viser at der hvor rovdyrene får leve og utvikle seg normalt så svinger antall byttedyr og prdatorer alt etter hverandres antall.Les om ulvene på Isle of Royale.
SvarSlettI forhold til enkelte jegeres interesser så er gaupa kommet til et metningspunkt. Antallet rådyr tilsier at det er plass til mange flere.