Tiurskogen

Orrfugl flyr opp av dokk i brannfeltet 11. febr. 2012

2012-02-12T02:47:00.000-08:00

Brannfeltet i Mykland. Litt flatt lys gjorde det vanskelig å se om det lå noen orrfugl i dokk ute på myra eller i kanten.

Jeg ser spor etter en orrhane som har flaksehoppet og gått ned i snøen. Inne i kanten ser jeg ei grop etter en til.

Den ene orrhanen fløy opp før jeg fikk sukk for meg.

Ikke mange sekundene etter så var den fløyet bort.

Så kom den andre opp av snøen. Det er tydelig at fuglen flyr opp gjennom snøen.

Orrhanen har tydeligvis hørt at den første fløy bort, samt at den har hørt meg.

Det gjør at den flyr ut for å være på den sikre siden.

Alt går utrolig fort. Har prøvd å plukke noen bilder ut av videofila.

Men det er ikke lett å finn skarpe bilder når alt går så fort.

Orrhanen flyr bort.

Denne fløy i motsatt retning av hva den første gjorde, men de finner hverandre fort igjen.

Fant et område med mange eldre dokker. Disse var store og trolig brukt av tiur.

Spor etter orrhaner på snøen.

Den 11. februar gikk på ski inn til den gamle tiurleiken i brannfeltet for å se etter tiurspor. Fant utrolig mange dokk-plasser etter orrfugl. Fikk filmet en sånn noenlunde.

2012 februar 3. Tiur flyr ut av dokk

2012-02-03T16:25:00.000-08:00

Det var en kald, men fin dag oppe på Tiurleiken i dag. Brukte feller under skia og gikk alle veier.

Fant spor etter en tiur som hadde landet. Jeg så at sporene endte opp i en grop. Det tydet på at tiuren lå nede i snøen (i dokk)

På 2 meters avstand opplevde jeg at tiuren kom som en rakett gjennom snøen.

Jeg hadde videokameraet klart og fikk filmet hele situasjonen. Har aldri gjort det før.

Jeg har plukket ut noen stillbilder fra videoen. Her er den i ferd med å fly bort.

Tiuren sprder halen skikkelig ut slik at den ikke taper høyde i starten.

Det var ikke mange sekundene tiuren brukte til å fly bort. Det var en utrolig sterk opplevelse.

Her er utfygingshullet i snøen. Skogsfuglene bruker ofte å ligge i dokk for å spare energi når det er kaldt, og det er dyp nok snø.
FILM:Tiur flyr opp fra dokk 3. februar 2012

22. januar 2012 Fugler rundt huset

2012-01-22T06:10:00.000-08:00

Det er en fire til fem svarttrost her jevnlig. Denne satt en stund i plommetreet før den gjemte seg i bergfletta(eføy) som gror langs muren vår.

En svarttrosthann liker seg tydeligvis ikke helt i snøværet. Mesteparten av dagen satt den inne i hekken.

22. januar snødde det hele dagen. Rundt huset har jeg en fin eikeskog. Det gjør at jeg hver vinter får mye besøk av kjernebiter på foringsplassen.

Lappugle på Tromøy januar 2012

2012-01-22T05:57:00.000-08:00

Jeg oppdaget lappugla på flere hundre meters avstand. På ca 150 meters avstand tok jeg dette bildet(alle bildene er tatt ut fra video. mandag 16.jan 2012)

Lappugla fløy vestover, men kom tilbake etter ca 25 minutter. Den slapp seg fra trådene og ned i ei grøft. Der var det trolig en gnager som ble tatt.

På vei vestover stoppet den to ganger. Den satte seg i ospetrærne og sjekket det igjengrodde jordet.

Dagen før så jeg to varslere i samme området.

Skogtur i øvre Landvik lørdag 7. januar 2012

2012-01-08T11:15:00.000-08:00

Tid for en lang avslappende stund ved bålet (fra venstre: Arve Henriksen, Arne Flor, Øyvind Duus og Anders Tveit)

Fuktige sokker ble tørket samtidig som enkelte pølser ble skikkelig grillet.

Det hadde vært to tiur innom leikområdet som vi besøkte. En av tiurene hadde spilt med slepespor i snøen.

En tiur hadde gått i snøen nede på ei lita snøflate.

Kuldedisen la seg over vannene og i dalene på ettermiddagen og ga en fin flott opplevelse.

Det var en utrolig flott solnedgang over Syndle da jeg kjørte tilbake til Arendal.

Besøk av en spurveugle

2011-11-19T07:24:00.001-08:00

Spurveugla var veldig opptatt av å studere sitt eget speilbilde i vindusruta.

Så kommer den mot vindusruta.

Når jeg ser gjennom filmen bilde for bilde så ser jeg at den angriper med klørne framme.

En vakker ugle. Det var mye lyd på meisene, som stadig fløy rundt den.

Her studerer den speilbildet sitt.

Det er ikke ofte jeg ser spurveugla rundt huset, men i høst er det rapportert mange langs Sørlandskysten.

Besøk i Sheringham og Weybourne jernbanestasjon

2011-11-04T08:42:00.000-07:00

På stasjonen i Sheringham fikk vi hjelp av en som viste seg å være stasjonesmester på veteranbanen North Norfolk Railway.

Weybourne stasjonen sett fra gangbroa og øst.

Weybourne stasjonen sett fra vest.

Dette damplokket er bygd i 1912. Foreningen håper at de skal få brukt det neste sommer i forbindelse med OL 2012 i London. En 100-års markering.

Her er selve stoltheten som ble bygd i Swindon i 1959.

Her er et av de andre som jeg tror ble bygd en gang på 30-tallet.

Disse jernbanevognene var ferdig restaurert og tilhørte tredje klasse.

Her er hjulsettet mellom vognene. I dag kommer de nye eurotogene med det samme.

Det var trangt på tredje klasse.

Her er en tegning av det restaurerte vognsettet.

Mandag 31. oktober tok en kollega og jeg tog fra Norwich og opp til Sheringham for å ta en tur med The North Norfolk Railway og damplokomotivet Black Prince. Dessverre var det slutt med disse turen dagen før vi kom. Tilfeldigvis kom jeg over en kar inne på souvenir shop på stasjonen som var villig til å kjøre oss ut til togstallene. Der fikk vi verdens beste omvisning på Weybourne stasjon og i togstallene.

Lokketur i Øvre Landvik 19. okt. 2011

2011-10-19T14:28:00.000-07:00

Var en tur i Øvre Landvik i dag. Lokket etter elg, men pga sterk vind var det vanskelig. Denne flott 9-taggeren tok meg på lukta og forsvant nokså fort.

Det er utrolig hvor stille dette store dyret klarer å bevege seg i full fart.

I Øvre Landvik er dette en stor elg. Dessverre er det disse flotte avlsdyrene som blir skutt først. Ikke rart at det ender med svært få og dårlige dyr mange plasser da de beste dyrene skytes bort.

I dag kom jeg over en tretåspett som var på matsøk i ei gammel tørrgran. Den gule hetta viser at det er en hann.

Tur til Härjedalen i oktober 2011

2011-10-05T01:54:00.000-07:00

En 4-tagger kommer rolig over en hogstflate.

4-tagger kommer helt opp til der jeg står. Den gikk litt fram og tilbake, og da jeg satte meg i bilen sto den der fremdeles.

Ganske rolig kom denne 6-taggeren bak meg. Det utrolige var at den ikke tok meg på lukta.

6-taggeren siklet og det dryppet skikkelig fra mulen på den. Noe som tyder på høy brunst hos oksen. Og den kom nærmere.

Den kom så nært at jeg sa at nå er det nok. Da snudde den og løp noen meter, stoppet og lurte nok på hva dette var.

Noen minutter senere kom den tilbake og sto lenge og kikket på meg. Så runder den meg og tar meg på lukta.

Midt i veien lå det en stor bjørneruke. Den var et par dager gammel. Bjørnen bruker flere av skogsbilveiene i området.

Bjørnemøkka var full av bær. Det var blåbær, krekling og litt tyttebær. Bjørnen omdanner sukkeret i bærene til fett, som den skal tære på i løpet av vinteren. Derfor studerer man de i teleskop på lang avstand for ikke å forstyrre de i spisingen.

En flott solnedgang over Härjedalen.

Den andre morgenen jeg var der var det minus 4 grader og frostrøyken lå over myrene.

Jeg passerte ei stor flott myr på vei inn Lindalen. Her spilte det 5 orrhaner ute på myra. Jeg stoppet bilen og satt lenge og kikket på de.

Flere ganger så jeg både tiur og røy i veikanten. Her går en tiur og ei røy bort fra grusveien hvor de plukket grus til kråsen.

I begynnelsen på oktober dro jeg en tur til Härjedalen i Sverige for å se på bjørn, og samtidig prøve litt lokking av elg. I år var det svært lite bær i de øverste partiene i og rundt tregrensa. Det gjorde at bjørnene gikk nede i skogen eller lavtliggende skogsflater og beitet, og var vanskelige å se. Men jeg var heldig og fikk se ei binne med to årsunger. Disse så vi i teleskop på en tre kilometer. Ved å sitte så langt unna unngår man å forstyrre dyra. Jeg lokket eller to elger. En 4-tagger og en 6-tagger. 6-taggeren kom litt for nært så jeg måtte snakke til den. Dessverre ødela en litt for kraftig vind flere møter med elg. Hørte mange okser som svarte, men de tok meg på lukta. Så ellers utrolig mye skogsfugl. Både storfugl og orrfugl. Flere ganger hadde jeg både tiur og røy foran bilen. De gikk og gruset på morgenen.

Elglokking i Tokke

2011-09-24T02:00:00.000-07:00

Her kommer 6-taggeren ut på myra. Dessverre får den lukten av meg midt i kroppen.

Her er 6-taggeren i forstørret utgave. Den ble ikke skremt men trakk seg rolig tilbake, men kom fram igjen da jeg lokket mer på den.

Vi hadde 11-taggeren under oss i en lang stund før den kom opp lia der vi sto. Det var en praktfull elgokse.

11-taggeren stoppet oppe på toppen og litt til side for oss. Dessverre var det noen bjørkekvister som var i veien.

11-taggeren på vei ned lia igjen. Den stoppet av og til og lurte nok riktig på hva som befant seg like overfor den.

11-taggeren går rolig bort. Det er stor sannsynlighet for at den overlever jakta da de ikke skyter store okser i dette området. I Tokke har de en mer fornuftig forvaltning med tanke på hvilke dyr de tar ut under jakta.

Torsdag 22. september dro jeg en tur til Tokk for å lokke på elg. Dessverre var ikke været helt på min side. Det var vekslende regn/sludd, sol og sky, og litt for mye vind. Det er vanskelig å lokke elg i vind da vindsuset fra trær og ospeblader gjør det vanskelig å lytte. Jeg tror også at elgen er spesielt vaktsom i vind. Resultatet på torsdag ble to 4-taggere og en fin 6-tagger. 6-taggeren kom ut på ei myr bak meg og tok meg trolig på lukta. Den var i alle fall meget skeptisk. Fredag 23. september stoppet Øyvind Duus noen timer. Vi gikk inn i samme området. Været var klart bedre, og mye mindre vind. Etter en 20 min kom det en 6-tagger fra samme området hvor 6-taggeren kom fra dagen før, men dette var en annen. Den ringet oss inn og selv om den tok oss på lukta løp den ikke vekk. Den tuslet sakte videre ned på ei myr mens den gryntet. Etter oksen kom det ei kvige. Vi forflyttet oss og fra den nye plassen lokket vi til oss en flott 11-tagger. Den holdt seg i nærheten av oss i en lang stund og vi fikk en flott opplevelse. Dessverre klarte den å stille seg bak greinene til ei bjørk, slik at det ene bildet er litt slørete.

Et møte med revevalper sommeren 2011

2011-09-18T04:51:00.000-07:00

I sommer møtte jeg en revevalp på stien. Den oppdaget meg og løp rolig bort fra meg. Jeg gikk etter og fant da et revehi. Utenfor hiet var det tre valper. En av valpene lokket jeg bort til meg ved å lage muselyder. Et flott dyr.

Tur til Tsjekkia juli 2011

2011-08-15T07:59:00.000-07:00

Etter at vi hadde passert grensa til Tsjekkia Fant et flott hotel i en liten industriby, som het Lovosice, like over grensen til Tsjekkia. Hotellet het Lov. Vi fikk et flott rom og vi satt ute om kvelden og spiste en aldeles nydelig middag. Det var 27 grader.

På veien fra Hradec Kralove og til Orlicy Hory stoppet vi to plasser og så på stork. Det ene redet lå i toppen av en mast som var satt opp ved en park. Her var det tre unger i redet.

I det andre redet var det to unger. En av foreldrene var der også. Ungene har svart nebb, mens de voksne fuglene har oransjaktig farg på nebbet.

Vi kom fram til Destne hvor det gamle hotellet lå. De hadde pusset opp noen rom øverst som de brukte, og vi fikk et rom i etasjen under som var ok. Hotellet er gammelt og bar preg av å blitt tatt dårlig vare på under kommunisttiden da alle eiendommene til familien Porkert ble overtatt av myndighetene. Nå har Jirka litt arbeid foran seg.

Etter frokost dro vi i tre biler til en liten by som het Opocno. Her er et parti deler av den gamle byen.

Familien til Jirka bor i den gamle bydelen i Hradec Kralove. Her er noen eldre bygninger som er pusset opp. Det er utrolig hvorda flinke de er til å ta vare på de gamle bygningene i Tsjekkia.

Vi kjørte så ned en dal litt lenger øst for Destne. Stoppet ved en gammel Barokkirke, som ble skutt i stykker av tyske tanks under krigen. Den lille plassen het Neratov. Vi tok en kikk på kirken, som var restaurert som bygning.

Vi var inne i det gamle slottet i Opocno og fikk en omvisning der. I to stor rom var det en gigantisk samling av gamle våpen, rusninger og annet utstyr.

Her er slottet i Opocne. Under slott, som lå på en høyde, var det en flott park. Gjennom parken rant det en liten å. Flere store dammer lå der hvor åa var demmet opp. Det var en flott park med et yrende fugleliv.

07.07 torsdag: Etter å ha besøkt venner i Danmark og hatt en overnatting i Fredericia kjørte vi gjennom Tyskland. Hadde noen stopp på veien. Det var godt og varmt. Fant et flott hotel i en liten industriby, som het Lovosice, like over grensen til Tsjekkia. Hotellet het Lov. Vi fikk et flott rom og vi satt ute om kvelden og spiste en aldeles nydelig middag. Det var 27 grader. Langs veien så vi 5 tårnfalk, 7 musvåk og 1 glente.

08.07 fredag: Vi kjørte så til Hradec Kralove, som ligger øst for Praha. Her møtte vi vår tsjekkiske vennefamile. Vi tok en titt på deler av gamlebyen før vi kjørte etter Jirka og Stana til Orlicy Hory. På veien stoppet vi to plasser og så på stork. I det ene redet var det to nesten flygedyktige unger, mens det var tre unger i det andre. Vi kom fram til Destne hvor det gamle hotellet lå. De hadde pusset opp noen rom øverst som de brukte, og vi fikk et i etasjen under som var ok.

09.07 lørdag: Etter frokost kjørte vi opp til Masarykova, som er en topp like i nærheten på grensen til Polen. Her gikk vi inn til en bøkeskog. Flere plasser krysset vi grensen til Polen. Kjørte så ned en dal litt lenger øst. Stoppet ved en gammel Barokkirke, som ble skutt i stykker av tyske tanks under krigen. Den lille plassen het Neratov. Vi tok en kikk på kirken, som var restaurert som bygning. Jirka var en tur nede ved elva for å sjekke noen foseskallplasser. Vi spiste på en liten restaurant der. Satt ute da det var godt og varmt. Vi satt i skyggen da det var plagsomt varmt i sola. Kjørte så ned til ei elv med mange store steiner i. Ungene badet i elva. Det var flere vintererler her. Jeg fant et rede med fire unger. Det var andre kullet sa Jirka. Dro så tilbake til Destne og slappet av litt før vi kjørte bort og besøkte Karel. Var nede i skogen og tappet to flasker med kildevann i kilden til Porkert. Vi satt ute på verandaen om kvelden og koste oss. Det var godt og varmt.

10.07 søndag: Etter frokost dro vi i tre biler til en liten by som het Opocno. Her besøkte vi et gammelt slott. Betalte for en omvisning. Jeg fikk lov til å filme litt inne. Etter dette spiste vi en felles lunch. Mette og jeg gikk en runde i en park like under slottet. Her var det sørv og ellers noen store karpefisk i elva og dammene. Vi tok en kaffe før vi kjørte hjemover. Om kvelden hadde vi et bål oppe i skogkanten. Stekte pølser. Senere satt vi ute igjen og pratet. Jirka og jeg så en rovfugl langt oppe. Vi løp ned til vårt rom for å se på den i kikkert. Da kom det en svartstork flygende opp dalen.

11.07 mandag: I dag våknet vi kl 8 av at Jirka banket på og kom inn i full fart. Han sa at det var en flott råbukk under oss i enga. Sto en stund og kikket på det. Spiste frokost oppe hos Jirka. Vi dro ca kl 10.15. kjørte til Hradec og så videre mot Liebric og vider inn i Tyskland. På den tsjekkiske siden så vi en svartstork flyge på høyre side. Vi spiste lunch i Svor like før vi kjørte over grensa. Vi så også tre stork på et jorde like ved veien der. I dag har vi sett utrolig mange musvåk. 10 av de satt like ved veien. Tok motorveien forbi Dresdn og til Magdeburg. Her kjørte vi inn på nr 71 og stoppet i en mindre by som heter Haldensleben. Her traff vi en eldre mann som syklet foran oss for å vise oss et prima hotel. Vi bodde på hotel Behrens. Nydelig rom og et eldre flott hotel med hage hvor vi satt ute og spiste. Mens vi spiste fløy det mange tårnseilere over oss.

Tiurleik våren 2011

2011-04-25T03:07:00.000-07:00

En ungtiur lister seg forsiktig inn mot alle røyene.

22 røy er på marken samtidig. Det tror jeg er norsk rekord. Trolig sitter det noen i trærne rundt spillplassen.

En røy er igjen på spillplassen etter at de andre har fløyet bort eller sitter i trærne.

Samme bildet uten forstørrelse.

Ei røy på marka setter igang spillet.

Sjefstiuren med hele haremet rundt seg.

Det krever ganske mye energi å holde styr på så mange røy. Dette var andre året han var sjefen på leiken. I 2012 er han kanskje borte? Vi får vente å se.

I slutten av april hadde jeg noen fine dager på en aldeles nydelig tiurleik i Froland. På leiken var det 5 voksne tiur (3 år og eldre), noen ungtiur og i alle fall 22 røy. En av tiurene var klart den dominante og hadde alle røyene hos seg. På et av bildene går det an å telle 22 røy. Det er utrolig mange røy hos en tiur.

Ulveopplevelse

2011-03-26T08:11:00.000-07:00

Her ligger den omkring 10 år gamle Juvbergtispa(til høyre) og hennes nye partner.

Her reiser den yngre og nye hannen til Juvbergtispa seg.

Så har begge våknet av bedøvelsen. Noe omtåket er de.

Her er en av valpene til Kynnaflokken. Dette er en flott hann.

Mitt første nærmøte med en ulv. Opplevelsen av å stryke dette vakre dyret gjennom pelsen og kjenne lukten av pels var for meg meget sterk.

Tirsdag 15. mars dro jeg til Kynndalen i Hedmark. Endelig passet for meg å bli med på merking av ulv. Jeg møtte opp på en tømmerplass langt fra allfarvei som helikopteret ville bruke til landingsplass hvis de fikk satt en bedøvingspil i en ulv. Da jeg kom fram til plassen var det alt en veterinær til stede som skulle delta i merkingen og undersøkelsen av ulven. Hun arbeidet med prosjekter tilknyttet Evenstad. Valpene i Kynnareviret har gode fine gener av finsk/russisk avstamming og er derfor veldig verdifulle for utviklingen av den Skandinaviske ulvestammen. Det er derfor viktig å kunne følge med hvor disse valpene tar veien senere i livet.

Etter hvert kom det mye folk til plassen. En skoleklasse fra skogskolen på Sønsterud, folk fra miljøverndepartementet, Foreningen Våre Rovdyr og en del andre i tillegg til studenter fra Evenstad. Litt over kl. 11 kommer meldingen inn om at en ulv var bedøvet. Ikke lenge etter kom helikopteret med en ulvevalp. Den ble båret bort til et område hvor den ble lagt på en jervenduk. Helikopteret tok av og ulven ble målt, veid, tatt blodprøve av og påsatt sender, mens vi andre ble holdt på avstand. Da alt arbeidet med ulven var over fikk vi lov til å ta noen nærbilder av ulven og kjenne og klappe på den. For meg var dette en fantastisk opplevelse. Mens ulven lå på plassen kom to hogstmaskiner kjørende inn på tømmervelteplassen. Petter Wabakken snakket med dem om hva som foregikk og tok med bort til ulven. Han viste de radiohalsbåndet og forklarte litt om hvordan det satt på halsen. Begge bøyde seg ned og kjente på halsbåndet og at det ikke satt stramt, samt kjente og strøk over pelsen på valpen, som veide 38 kg. Begge syntes det var et flott dyr. En flott måte og avmystifisere ulven overfor personer som arbeider på skogen, og som på fritiden drev med jakt.

Ulven ble så båret innover en opptråkket sti og lagt ned på snøen. Her våknet den sakte opp. Merkeplassen var valgt med hensikt. Den lå langt fra offentlig vei, da ulven de første timene etter en merking kan være litt omtåket. Ingen ønsker at den da skal forville seg ut på en vei og bli påkjørt.

Mens ulven våknet opp måtte alle trekke seg bort. Kun en veterinær og et par personer var igjen for å overvåke tilstanden. Det har hendt at ulv har rotet seg ned under grantrær i litt omtåket tilstand. Det vil si: Hodet er ganske klart, men kontrollen over musklene er ikke helt på plass med en gang. Da er det viktig at folk kan gå etter og trekke ulven fram eller vise den den rette veien bort fra folk.

Elglokking i Tokke

2010-10-08T11:07:00.000-07:00

Den 7. oktober dro Arve Henriksen og jeg til Tokke for å lokke elg. Det ble en minnerik dag hvor vi tilsammen så 12 elg. 3 elgkuer med hver sin kalv, og 6 okser som vi lokket. En flott 11-tagger fikk vi nesten nærkontakt med da den stoppet på 4 meter. Da oppdaget den oss og tverrvendte. Litt usikker på hva den så luntet den bort etter å ha stoppet og kikket litt på oss. En fin 5-tagger stoppet på ca 2o meter.

Nærmøte med 4-taggeren

2010-09-29T09:51:00.001-07:00

Søndag 26. september var jeg en tur oppe i Mykland for å lokke elgokser. Det blåste friskt fra nord, så jeg gikk opp på en høyde og lokket med vinden mot sør og på tvers av vinden mot øst. Etter ca 20 min hører jeg et grynt bak meg. Jeg snur meg og ser rett opp på en 4-taggers okse som kom med vinden. Den kjente ikke lukta fra meg og kom luntende nesten helt fram til hvor jeg sto. Den stanset kun noen få meter fra meg. Det var en artig og flott opplevelse.

Brenchley i Kent

2010-07-04T08:53:00.001-07:00

Vi har hatt to flotte dager i Brenchley i Kent. Første dagen gikk med til bilkjøring fra Stansted og ned til Kent . Det var mye trafikk så vi tilbrakte noen timer i bilen. Venstrekjøringen gikk greit. Konsentrasjonen var topp da vi kjørte i rundkjøringer. Huset er stort med takrør på taket.

Andre dagen brukte vi litt tid på å gjøre oss litt kjent i terrenget. Det er noen offentlige stier som går i landskapet rundt denne lille vakre landsbyen. Vi rotet oss litt bort, men stien endte opp ved en aldeles koselig pub hvor vi spiste lunch og nøt det som ellers tilbys i en pub. På puben fikk vi en veibeskrivning for hvor vi burde gå videre. Den stien endte opp ved den gamle kirken som er fra 1200-tallet.

Rundt i haven hopper det det rundt ti-tallskaniner. Det er ville kaniner alle veier.

Tiurleik i Mykland våren 2010

2010-05-24T08:42:00.000-07:00

Årets tiurleik i Mykland i Froland kommune var en fantastisk flott opplevelse i år. På toppdagen, som i år var den 22. april, hadde sjefen 20 paringer. Totalt var det trolig inne mellom 30 og 40 røy i høneuka. http://www.youtube.com/watch?v=LPBgCRKgNAc

På tur i Tiurskogen

2010-02-22T05:29:00.000-08:00

Søndag 21. februar var jeg en tur i øvre Landvik for å sjekke en tiurleik for vinterspill. den løse snøen i vinter har gjort at tiurene stort sett har holdt seg i trærne.

Bakken opp på heia går over en hogstflate og videre opp totalt ca 90 høydemeter. det var utrolig tungt å gå på ski i den løse snøen. Feller under skiene hjalp gåå i den bratte bakken.

Tiurskogen var stille og flott. kun noen granmeis og toppmeis holdt liv.

Snø og vind kan av og til lage flotte former og figurer. Her ser man litt at trollet til Kittelsen.

2010-01-18T07:07:00.000-08:00

Dette er en sang jeg lærte av "tante Esther" en gang hun og Karsten var hjemme fra Amerika.
Det var en gang på 60-tallet. Onkel Kjell kan den også, men han har noen andre ord her og der. Innholdet er forøvrig helt likt.

Bursdagssang - dagen der på

I går var det bursda'n min og gid det var moro
Jeg fikk mat på senga med sjokolade og goro.
Først veltet jeg brettet og kanta ned muggen,
jeg fikk sjokolade til langt opp i luggen,
og ble like så klissbløt som tulla i vuggen.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Av mamma og pappa fikk jeg en femmer i presang.
Dem kjøpte jeg krutt for med en eneste gang.
Det røyk og det smalt og du storeste massen,
og frøkna fløy rundt som ei høne i klassen,
mens jeg ble satt opp på den høyeste plassen.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Da klokka ble fire kom Ole og Lasse,
og alle de andre som går i min klasse.
Vi fikk sjokolade med fløtekrem oppå,
og spiste opp ti fater smørbrød med sukker på,
men da sa ho mor at "nå får det være nok nå".

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Etterpå lekte vi så morsomt i hagen.
Hans Petter var død og vi skulle begrav'n,
Vi la'n i et hull og så skuffa vi jord på,n
mens Erik var prest og så sang vi i kor på'n
og la alle de fineste rosene til mor på.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

Mamma tok bilen og så kjørte hun etter.
Først doktor'n så senere mor til Hans Petter.
Da doktoren kom lå Hans Petter i svime,
og jammen fikk doktoren noe å stri med.
De fikk ikke liv i'n på nesten en time.

Gid jeg bare kunne ha, slik en bursdag hver dag

2010-01-07T13:16:00.000-08:00

Her er utviklingen av den norske ulvesonen.
Her er hva New Scientist skrev i 2005.

Permission given to hunt endangered wolves

22 January 2005 New Scientist
Magazine issue 2483. Subscribe and get 4 free issues.

The Norwegian government is allowing recreational hunters to shoot wolves, even though the animals are classified as an endangered species.

The country's Directorate for Nature Management will allow five grey wolves to be killed during the current hunting season. Even this small number is causing concern, as Norway's entire wolf population is thought to number only around 25. A female wolf was shot just days after the hunt was approved earlier this month.

"Our environment minister is probably the first ever to open a regular hunt on an endangered animal population in his own country," says Rasmus Hansson, secretary-general of WWF-Norway.

The wolves can only be shot if they stray outside the wolf protection area in the south-eastern part of the country, on the Swedish border. Last year, under pressure from farmers who fear their livestock is under threat from an expanding wolf population, a newly elected parliament decided to shrink the protection area to half its former size.

Sheep farmers lose around 30,000 animals a year to bears, wolverines, lynxes and wolves. In the past, farmers were allowed to shoot wolves, estimated to be responsible for 2000 of the kills, only if they were caught in the act of stealing livestock. The farmers support the hunt, which will end on 15 February.

Throughout Scandinavia there are thought to be around 100 wolves, most of them in Sweden. The species was once extinct in the region, but the population began to recover in 1978 when a lone wolf pair from a pack that roams Russia and Finland arrived on the peninsula and started breeding.

Den allmenne naturbrukerens rettigheter

2009-12-16T07:58:00.000-08:00

”Det meldes om mindre sjenanse fra turgåere under høstens elgjakt”.
Sitatet er hentet fra Grimstad Adressetidene den 14. november i år, og sto i ingressen i et intervju med Elgsjefen i Landvik storvald etter årets elgjakt i Grimstad. Jeg har gått og tenkt på uttalelsen en stund, og mener tiden er inne for en kommentar. Uttalelsen til avisen, som journalisten velger å fokusere på, gir inntrykk av at elgjegerne under jakten har et fortrinn framfor andre til å være i skogen under jaktsesongen. I høst har jeg ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på plakater ved turstier eller skogsbilveier hvor det opplyses om elgjakt samt at man ikke ønsker ferdsel i området. I tillegg har Agderposten omtalt et tilfelle på Tromøya, som omhandlet det samme. Disse eksemplene viser en utvikling som sterkt bryter med allemannsretten og den allmenne bruken av norsk utmark. En slik praksis er selvtekt. Nå tror ikke jeg at flertallet av jegere har disse holdningene til turfolket. Selv har jeg bare møtt positive holdninger til mine elgturer midt under jakten i Froland. (Dessverre er elgjakten lagt til den mest aktive brunstperioden, hvor aktiviteten til dyrene er høy og naturopplevelsene store.) Ca 3,9 % av Norges befolkning løser jaktkort. Resten av befolkningen gjør det ikke.
Dette er ikke et innlegg for eller imot jakt, men et forsøk på å klargjøre det store flertallet av naturbrukeres rettigheter i norsk natur, og samtidig litt om eierskapet til dyrene det jaktes på. Jeg vil gjennom noen få punkter vise dette.
1. Dyrelivet i Norge er et ingenmannseie, eller sagt på en annen måte et felleseie hvis noen skulle eie det. Det er ingen grupperinger som eier dyrelivet mer enn andre i Norge. Dyrelivet forvaltes av et lovverk som fellesskapet har bestemt, og til fellesskapets beste. Viltet eies først når dyret er lovlig skutt. Staten forvalter dyrelivet på vegne av oss alle. Samfunnet har gjennom viltloven gitt grunneieren eller andre retten til å felle og tilegne seg det antall, og den type individer som samfunnet har funnet det forsvarlig å avlive. Alle vet at hvis en person, inkludert grunneier, kjører på og dreper et dyr, så er dyret Statens eiendom, og ikke grunneierens.
2. Jegerne skal ta hensyn til allmennheten. Friluftsloven er klar med tanke på allmennhetens interesser, og § 13 er meget klar når det gjelder plakatbruk og sjikanøse stengsler. Høstens plakater om et ”ferdselsforbud” er snikinnføring av en lov som ikke finnes. Allmennheten har rett til fri ferdsel og naturopplevelser. I praksis har samfunnet vist jegeren en eksklusiv tillitt som han lett kan miste. Vi må huske hvem som kan opptre farlig for hvem.
3. Storviltjakten starter i vårt fylke 10. august og varer fram til 23. desember. Er det da slik at 96,1 % av Norges befolkning, gjennom hele høsten, oppleves å være til sjenanse for de 3,9 % av befolkningen som driver jakt? Er det slik at den store allmenne friluftsbrukergruppen, som ikke jakter i Norge, er til sjenanse for en liten eksklusiv gruppe? Jeg mener nei, og tror at jeg har mange jegere med meg på det, samt at all jakt må gjennomføres slik at det tas hensyn til den allmenne bruk av norsk natur. Det er snikinnføringen av en praksis fra enkelte jegere jeg vil til livs, og som dessverre kan feste seg hos enkelte naturbrukere.
4. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjorde for noen år siden en stor kartlegging av folks aktivitetstyper i forbindelse med friluftsliv. Her toppet spaserturer med 81,7 %, bær/soppturer 43,1 % og storviltjakt med 2,2 %. I klar tekst betyr det at storviltjakt utgjør en meget liten del av det norske folks friluftsaktiviteter, og er langt fra den allmenne interesse. Den samme kartleggingen ba folk gi en vurdering av grunner for å dra på tur. 58 % mente at det å komme seg ut i frisk natur vekk fra støy og forurensing, var meget viktig. Kun 6 % mente at det å gå på jakt var meget viktig.
Mitt ønske er at selv om det jaktes så må naturbrukeren og den allmenne utfoldelsen av friluftslivet respekteres.

Tovdalselva - varig vernet

2009-04-08T07:40:00.000-07:00

Fredag 3. april 2009 tilrådde regjeringen at Stortinget tar inn Vefsna i Helgeland og de nedre deler av Tovdalsvassdraget i Agder i verneplanen.

- Med dette forslaget fullføres vernet av to store vassdrag med meget betydelige naturkvaliteter. Med et slikt grep styrker vi vassdragsvernet i Norge, og sikrer at et representativt utvalg av den unike norske vassdragsnaturen bevares for fremtidige generasjoner, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Sørlandet har med dette vedtaket fått sikret Sør-Norges lengste elv, som renner fritt fra fjell til fjord, mot kraftutbygging.

Bak dette vedtaket ligger over 30 års iherdig og tålmodig arbeid, og flere generasjoners engasjement. Fra Straumsfjorden i nord og til utløpet ved Kjevik i sør har elva en lengde på 142,9 km. På sin vei til havet renner Tovdalselva gjennom fylkene Telemark, Aust- og Vest-Agder i et utrolig vakkert og variert landskap.

Sørlandet har fått sikret en av de siste vassdragsperlene for ettertiden.

Tovdalselva nord for Herefossfjorden ble vernet av Stortinget i en supplering av vassdrag i 2005. Tidligere hadde Tovdalselva blitt vernet ned til Rjukanfossen. Siden da har Tovdalsvassdragets verneutvalg arbeidet mot politikerne på Stortinget om å få resten av elva inn i en verneplan. Mye av arbeidet ble lagt da vi fikk mulighet til å informere miljø-og energikomiteen da de besøkte Birkeland i oktober 2004 under en befaring av Tovdalselva i forbindelse med suppleringen av vernede vassdrag. Da møtte vi en lydhør komité som sa at et vern av den siste delen av elva ikke burde bli noe problem.

DEN ØVRE DELEN

I denne artikkelen har jeg lyst til å trekke frem de forskjellige kvalitetene som finnes langs dette flotte vassdraget. Den øvre delen regnes fra Straumsfjorden og ned til Dale. Noen kilometer nord for Dale ligger den vakre Rjukanfossen. Fra Rjukanfossen og nordover er vassdraget vernet i Verneplan IV. Her finnes en vill og vakker natur som kan gi de helt store naturopplevelser. Rundt Straumsfjorden er det registrert over 100 fornminner . De fleste i form av gamle steinalderlokaliteter. Dette viser at området er blitt brukt gjennom flere tusen til bl.a jakt og fiske. I dag kan man dra de store aurene i Straumsfjorden. Dette opplever ofte kanopadlere, som får fraktet kanoene inn fra Valle. Med sine bukter og viker egner Staumsfjorden seg til padling. De som velger en padletur her, padler ofte helt ned til Topsæ hvor en treffer på skogsbilveien ut til Åraksbø. Fra Straumsfjorden bæres kanoen ned til Gjeddevatn hvor noen padlere for noen år siden fotograferte bjørnespor like ved elvebredden. Fra gammelt av var dette et sikkert bjørneområde. I dag slenger det tydeligvis bjørner innom dette området på sine vandringer rundt i Sør/øst-Norge. Dette området er rikt på fisk, men de størte opplevelsene får besøkende gjennom det villmarkspregede landskapet hvor opplevelsene står i kø for den som tar seg tid til å se. Her kan en bevege seg i dagevis uten urbane lyder - nyte naturens lyder og stillhet. Karakterdyret i vassdraget er beveren Gjennom flere tusen år er landskapet enkelte plasser formet av dette dyrets trang til å bygge dammer og kanaler. Med kano glir en lett tett inn til beveren i de lyse sommerkveldene.

Fra Topsæ kan man gå langs elva Grønåni og opp til Grøssæ. På begge sider av denne dalen er høydedragene kuperte med åser og koller. Denne dalen er vill og vakker . Enkelte plasser står skog med et sterkt urskogspreg. I de små kulpene står auren feit og fin.

Sør for Topsæ renner Tovdalselva i stryk ned til Sveigi og Årdalen naturreservat. I reservatet er det også den villmarkspregede naturen som møter en. Her finner man også flere støler. Ingen er idag ibruk, men vitner om at myrer og utmarksområdene ble brukt i tidligere tider til slått. Gjennom Årdalen renner elva rolig. Mange tar turen inn til Årdalen naturreservat fra Dale i Tovdal. Fra Dale går det en fin sti inn til Rjukanfossen og reservatet. Turen fra Dale inn til fossen tar normalt mellom 1 og 2 timer. Inne i Årdalen er det mange som overnatter på setervollene og fisker i elva. En kveld ved elva her gir tid til ro og ettertanke. En augustkveld for noen år siden hørte jeg hubroens trolske ul mens jeg satt ved elvebredden og stekte nyfisket aure. En sterk og herlig opplevelse. Ved Ånebjør, som er den mest besøke stølen, finnes en gammel ospeskog hvor de fleste av Norges spetter hekker. Bl.a. gråspett og hvitryggspett.

Etter sporfunn langs elvekanten er det tydelig at det vanker ganske stor elg i reservatet.

Som en majestetisk grense for naturreservatet ligger Rjukanfossen. På forsommeren kaster fossen seg som et hvitt slør ned i juvet. Duskregnet fra fossen vanner gressmarken tvers overfor fossen. Her passerer stien fra Dale. En svett kropp blir her dusjet og avkjølt på varme sommerdager. Rjukanfossen har navnet sitt etter dette dusjregnet.( fossen som ryker). I de mange kulpene fra fossen og ned til Dale har jeg tatt mange aurer på markstang.

Markfiske er noe av det artigste jeg vet. Sommeren -95 ble det innført fiskekort på denne strekningen. I skrivende stund er jeg ikke sikker på hvilke kultiveringstiltak disse pengene skal brukes til, men fram til idag har den stedegne auren klart seg bra på denne strekningen.

DEN MIDTRE DELEN.

Den midtre delen av Tovdalselva ble vinteren 2005 vernet gjennom en supplering av Verneplanen for Vassdrag.

Vi kaller ofte strekningen fra Dale gjennom Tovdal og ned til Herefossfjorden for den midtre delen. Gjennom Tovdal er elva omkranset av isskrute fjellsider med topper på omkring 700 – 800 moh. Elva renner gjennom skogs og kulturlandskap og med flere flotte stryk. Et av de fineste strykene ligger ved Hynnekleiv og heter Hauglandsfossen. På toppen av Hauglandsfossen er det opparbeidet en flott rasteplass med flere bord og benker. Her kan man sitte og nyte elva som renner like ved siden av. På østsiden av Hauglandsfossen er det fra gammelt av bygd en skikkelig lang steinmur som ble brukt til å lede tømmeret ned elva i forbindelse med fløtingen, som det var mye av fram til midten av 1960-tallet.

Fra Dale og ned til sjøen er det bilvei langs Tovdalselva. Fra Dølemo er det riksvei 41, som turistfolk idag ynder å kalle “ Telemarkvegen”, som flere plasser ligger like inntil elva, og ender opp ved E-18 nær Kristiansand. Enkelte plasser er det laget fine rasteplasser.

DEN NEDRE DELEN.

Sør for Herefossfjorden beskriver vi ofte som den nedre delen. Denne delen

består av hovedvassdraget ( Tovdalselva) og Digeelva med utspring i Oggeområdet.

Fra Herefossfjorden og ned til Birkeland renner elva gjennom flere fosser og stryk. Navn som Laksefoss vitner om at laksen har holdt til i vassdraget. Og like ved Birkeland finner vi den vakre Teinefossen. På forsommeren brukes denne strekningen av elvapadlere og raftere, da de andre elvene da ofte går flomstore.

Tovdalselva eller Topdalselva ,som folk lenger nede langs vassdraget kaller elva ,kommer fra ordet tov eller top, som betyr toppe seg. Tovdalselva betyr elva som topper seg. Elva stiger raskt i vannstand ved nedbør og er derfor det vi kaller en flomelv. Men både fisk og annet dyreliv i elva har tilpasset seg denne skiftende vannmengden. Idag finnes fikeslagene aure,sjøaure,sik ,ål,niøye,abbor,bekkerøye og lagesilg i vassdraget. Laks går idag opp i elva,men har pga den sure vannkvaliteten ikke mulighet til foryngling. Dette har gjort at vassdraget våren -95 fikk betydelige kalkingsmidler. Håpet for kommunene var å få laksen tilbake i elva. I tidligere tider var Tovdalselva blant de beste lakseelvene i landet. Nærmere 30 tonn ble tatt i de beste årene. Dette eventyrlige fisket håper vi skal komme tilbake. Elva har i dag en lakseførende strekning på 40 kilometer og kan utvides med enkle midler.

Ved Boenfosen - like ved utløpet - var det at de største fangstene ble tatt. Her dro 2 mann så sent som i 1924 opp 1352 laks og sveler i løpet av 2 måneder. Enkelte dager fikk de opp til 52 laks! I dag fiskes det mye laks ved Boen bruk, men enkelte har også fått stor laks nord for Birkeland.

Strekningen fra Birkeland og ned til Boen egner seg til kanopadling. Her slynger elva seg gjennom et frodig landskap. Noen stryk er det. Men de er ikke verre enn at de lett lar seg passere for den litt erfarne.

OGGE OG DIGEELVA.

Fra innsjøen Ogge renner Digeelva sørover og inn i Tovdalselva ved Birkeland. På denne strekningen renner elva gjennom flere vann. Bl.a. Natveitvannet. Fra Natveit renner idag Digeelva mot Flaksvann og Birkeland gjennom en utrolg trolsk og villmarkspreget natur.

Flere praktfulle stryk og fosser ligger på denne strekningen. Natveitfossen,Brattefoss og Vrangfoss for å nevne noen. Også langs denne strekningen går det en utmerket sti. Fra Flakke loner og opp til Natveit bruker man ca 2 timer. Midtveis på strekningen må man passere en hengebro som kan virke litt spinkel, men den er sikker nok. Langs hele Digeelva er det tydelige spor etter bever. Enten i form av store hytter eller demninger og plasser hvor den har gnagd.

VARIERT OG VAKKER

Tovdalselva er ei stor og flott elv - og omkranset av en utrolig vakker og variert natur. Vassdraget fortjener å bli bevart for kommende generasjoner, da opplevelsesverdiene og kvalitetene gir et typisk bilde av et Sørlandsvassdrag med kringliggende landskap. Elva har et stort antall fiskeslag. I skogene og heiområdene rundt finnes en stor variasjon av dyr, hvor enkelte rovdyr og rovfugl står på lista over truede dyr.

Ta deg en tur til Tovdalselva og opplev en elvenatur av de sjeldne.

Arne Flor ( leder av Tovdalsvassdragets verneutvalg )

En flott 12-tagger i Härjedalen i Sverige

2009-02-18T11:58:00.000-08:00

Tiurleik i Mykland våren 2008

2009-02-15T12:43:00.000-08:00

Tiurleiken som ligger på video lenger nede på siden er filmet i Mykland 2008. Leiken ligger midt inne i det store brannfeltet. Våren 2008 var det 10 tiur pluss minst 12 røy inne på leiken. Jeg hadde noen fantastisk fine dager inne på leiken. Sjefen på leiken ble utfordret flere ganger av en annen tiur, men vant og beholdt posisjonen som den dominerende.

Skogbrannen i Mykland - en videohistorie

2009-02-14T13:59:00.000-08:00

Denne videoen viser hvordan en tiurleik ser ut etter en skogbrann.

Tiurslosskamp

2009-02-13T09:56:00.000-08:00

Under leikperioden til storfuglen hender det ofte at den dominerende tiuren havner i slosskamp med en tiur som gjerne vil overta plassen som den ledende. Disse kampene kan vare mange minutter og være ganske voldsomme. Kampene kan være så kraftige at fuglene blir skadet. Av og til ender det med at den ene tiuren dør av skadene. Videoen viser litt av en slik slosskamp hvor sjefen blir utfordret. Noe av filmen er i sakte film slik at du bedre skal se hva som foregår.

Rakkelhane parer seg med røy på en orreleik

2009-02-13T04:31:00.000-08:00

I april 1992 opplevde jeg å få se en rakkelhane for første gang. Det skjedde på en orreleik i Øvre Landvik i Grimstad kommune. På denne orreleiken, hvor orrhanene spiller på bart fjell, pleier det å være fra 3 - 7 orrhaner.
Den 26. april observerte jeg tre røysom kom inn til leiken. De var svært så opptatt av rekkelhanen. Det endte med at rakkelhanen paret alle røyene. to av disse paringene fikk jeg videofilmet. Har ikke hørt om andre som har filmet dette.
Her er videofilmen som viser en rakkelhane som parer seg med røy.

1.mai 1994 var det tre rakkelhaner på samme orreleiken. Da var det også ei røy innom. Den paret seg 5. mai. Her kan du se tre rakkelhaner som sloss.

Gaupa - i ferd med å bli jaktet bort

2009-02-13T04:17:00.000-08:00

Gaupa - Europas største villkatt skytes ned for fote.

Under årets gaupejakt er det gitt fellingstillatelse på til sammen

119 gauper i Norge. Bakgrunnen for det store uttaket er en bestand på
mellom 429–452 individer. Forskjellige presentasjoner av døde gauper
og deres banemenn i landets aviser samt oppslagenes størrelse skulle
tyde på at dette er noe folk støtter opp og ivrer for.

Sannheten ser ut til å være noe annet. Ved å lese bloggene/
kommentarene til avisenes artikler på nettet ser man at gaupejakten
oppleves som uakseptabel, motbydelig og uforståelig. Selv får jeg
mange henvendelser fra folk som lurer på hva som skjer. Direktoratet
for Naturforvaltning (DN) sier at bestandsmålet på 65 årlige
ynglinger er nådd. Dette tallet er en politisk avgjørelse av
Stortinget der bestanden i Sverige var et viktig poeng. FVR mener
hvert land skal ta sitt ansvar for levedyktige bestander av
hjemmehørende arter i sitt land. Biologer og populasjonsdynamikere
sier at en bestand bør være på minst 1000 individer med minst 200
reproduserende hunner for å kunne være levedyktig. Svenskene har
faktisk gått enda lengre for å være på den sikre siden og uten å
skjele til situasjonen i andre land. De har bestemt at målet skal
være 1500 gauper og minst 300 årlige ynglinger. Dette målet har de
nådd og har derfor satt i gang gaupejakt. Der settes ikke jakten i
gang før 1. mars, bl.a. med bakgrunn i gaupemoras opplæring av ungene
til å jakte på de viltlevende artene gjennom vinteren. Dette bryr vi
oss ikke med i Norge. I Norge starter jakten 1. februar og det
tillates at jegerne tar ut 26–28 % av bestanden, mens Sverige tar ut
kun 6 %.

Folks reaksjon på dagens gaupejakt forteller klart at det er et gap
mellom hva Stortinget har bestemt og hva folk mener og ønsker.
Jegerne kan legitimt skyte bort et stort antall dyr med myndighetens
velsignelse. Men er det rett? Kun 4 % av Norges befolkning løser
jaktkort. Det er med andre ord 96 % som ikke jakter. De som ikke
jakter frarøves store opplevelsesverdier når gaupebestanden er så
liten som den er. Har ikke disse like stor rett til å oppleve dyrene
i levende live som jegerne har til å skyte dem?

Isla de Margarita

2009-02-07T06:51:00.000-08:00

Øya Isla de Margarita ligger utenfor kysten av Venezuela. Dagtemperaturen lå på mellom 24 og 29 grader. Mens sjøtemperaturen lå ca 27 grader. Margarita har mage vakre strender. På nordøstsiden ligger Playa el Agua og her blåser det alltid litt. Vinden gjør at man ikke blir slått ut av varmen. Men bølgene kan av og til være for kraftige for barn. Fra Margarita kan man reise inn til fastlandet på to-dagers turer. Mange velger en tur inn til Orinoco deltaet. Her kan man oppleve et fantastisk dyreliv samt treffe Warao-indianerne. Har man lyst til å reise litt rundt på øya for å se og oppleve noe av kulturen så bør man leie seg en drosje. Da betaler man timepris. Etter norske forhold så koster en dagstur med drosje og engelsktalende guide omkring 300 NOK. Da kan man besøke fiskelandsbyer eller de mange gamle fortene, regnskog og ørkenaktige områder. Regnskogen ligger på den østlige siden av øya og har enkelte plasser noen gigantiske løvtrær.
Langs strendene ligger det mange flotte barer og spiseplasser. På noen av disse er det enkelte kvelder salsashow med mye trommer og lokale dansere. Hotel Ashi består av små bungalower som ligger rundt et basseng. Som hotelgjest får man gratis solseng nede på stranda. Hovedstaden på øya heter La Asuncion og er en vakker gammel by. Sentrum er full av gamle flott hus. Midt i byen er det en stor statue av den store frihetskjemperen Simon Bolevar. Det gule huset med søyler er administrasjonssenteret. På en høyde over byen ligger et gammelt fort. De fleste som drar til Margarita besøker El Valle, en liten by med en berømt kirke. Inne i kirken er en madonnafigur som mange kommer og ber til. På plassen utenfor kirken ligger et marked hvor man kan kjøpe perlekjeder laget av ekte perler og madonnafigurer. På den smaleste delen av Margarita ligger en nasjonalpark - Laguna la Restinga - med en rik mangroveskog. Her kan man leie en båtfører og bli kjørt rundt i et uttall av kanaler. Er man heldig så kan man få oppleve flamingoer og fiskeørn her.

En tiurleik i Mykland

2009-02-06T07:01:00.000-08:00

Dette er en tiurleik som ligger midt inne i det store brannfeltet i Mykland. Det øverste bildet er tatt i april 2007 og viser en liten kolle som er selve sentrum av leiken. Det andre bildet er fra samme plass, men tatt i juni 2008. Som du ser er den lave vegetasjonen brent bort.

Skogbrannen i Mykland

2009-02-06T06:55:00.000-08:00

Dette bildet er fra en tiurleik som ligger midt inne i det store brannfeltet i Mykland i Froland kommune. Høsten 2008 var lyngen på vei opp igjen.

25 år siden Vegårsheiulven ble skutt!

2009-02-06T06:42:00.000-08:00

Her er hele jaktlaget som var med på ulvejakten, som endte med at Vegårsheiulven ble skutt 11. januar i 1984. Jaktleder Lars Saga holder handa på ulven, mens skytteren Nils Belland sitter med rød lue ved siden av Lars.(foto: Ottar Johansen)

25 år siden Vegårshei-ulven ble skutt
I januar for 25 år siden ble den kjente Vegårsheiulven skutt. Når jeg i ettertid ser tilbake på alt det som skjedde i forbindelse med jakten, så får jeg igjen følelsen av håpløshet og tragedie.
Foranledningen til ulvejakten, som endte så tragisk den 11. januar i 1984, startet i slutten av august 1982 da ble det funnet sau som var drept av rovdyr. Viltformannen Lars Saga mente det var ulv. Han ville straks ha fellingstillatelse. Fellingstillatelse ble ikke gitt grunnet fredningsbestemmelsene.
Den 13. januar i 1983 ble det holdt et stort rovdyrmøte på Vegårshei hvor noen få fra naturvernsiden var til stede. Hele stemningen på møtet var av en slik karakter at det nærmest var forbundet med fare for egen helse å ta ulven i forsvar. Magne Midttun fra Naturvernforbundet og jeg selv var der og vi følte oss langt fra velkomne. Bygdehatet mot ulven og oss rovdyrforkjemperne var så sterkt at det har preget meg i ettertid. Det sterke presset fra bygdefolket, media og sauenæringen førte til at Miljøverndepartementet under møtet lovet en lovendring som kunne åpne for felling.
Allerede den 4. februar passerte endringene Kongen i Statsråd, og Direktoratet for Vilt og ferskvannsfisk (DVF) ga fellingstillatelse den 25. februar.
Naturvernorganisasjonene nådde ikke fram med sine anker og jakten ble satt i gang 26. mars. Fellingstillatelsen gikk ut 31. mai uten at noen ulv var skutt. Lars Saga sendte en søknad om forlenget jakt.
Sommeren 1983 fant man flere sau som skulle være tatt av ulv. Direktoratet var raskt ute med å gi fellingstillatelse. Ankefristen var kun en uke. Miljøverndepartementet fikk saken til behandling etter naturvernorganisasjonenes anker, men opprettholdt fellingstillatelsen fra DVF.
40 mann var raskt i gang med jakten, men ingen ulv ble skutt. På våren hadde jaktlaget prøvd seg med sau som levende åte og ikke lykkes. Noe som ble anmeldt av Verdens villmarksfond.
Hele høsten gikk uten at ulven ble skutt. I begynnelsen av januar 1984 kommer det snø og sporingsforholdene ble gode. Den 9. januar samlet Lars Saga jaktlaget og jakten var i gang for fullt. Den 11. januar drepes en direkte truet art i Norge med Miljøverndepartementets velsignelse.

Jakten hadde da vart i 10 måneder. Skytteren var den 25 år gamle gårdbrukeren Nils Belland fra Mykland i Froland.
Resten av jaktdagen ble et skue som man i ettertid kan betegne som kvalmende og motbydelig. Dyret ble plassert på en liten snøhaug foran jaktlaget med en pinne i kjeften og vist fram til det utrolige store presseoppbudet. Etter dette ble ulven fraktet rundt i hele kommunen. Først ble ulven lagt til framvisning på Espeland skole hvor flagget ble heist. Så gikk turen til alders- og sjukeheimen. De eldre skulle også få se ulven. Til slutt endte ulven opp foran kommunehuset. Her ble den lagt på veien og opplyst av utallige billys for fremvisning. Dagen etter ble det selsomme skuespillet avsluttet med framvisning på selveste Løvebakken. Deretter ble den kjørt til Trondheim.
Oppstyret rundt jakta lokalt og i de riksdekkende mediene førte trolig til at Kristiansand Museum ved konservator Peter Valeur ikke søkte om å få ulven inn i sine vitenskaplige samlinger. Peter Valeur uttalte til Fædrelandsvennen 22.mars i 1984 at det ikke hadde noen betydning for forskningen at Vegårshei fikk skinnet, og at alle deler av dyret som hadde vitenskaplig interesse skulle gå til forskningen. Han sa samtidig at Kristiansand Museum hadde søkt om å få skjelettet av ulven, men fått avslag. Derimot søkte Zoologisk museum i Oslo om å få ulven inn i sine samlinger, men i tråd med rovdyrholdningene i DVF fikk museet avslag. Selv sterke protester fra naturvernorganisasjonene til Miljøverndepartementet rokket ikke ved DVF’s vedtak. I stedet ble ulven stoppet ut, av Peter Valeur, som et lokalt jakttrofé og havnet i et glassmonter i en bank på Vegårshei. En fest i DVF kort tid etter endte med at de ansatte faktisk spiste opp det meste av ulven. Da norske viltmyndigheter på 1990-tallet skulle sende DNA-materiale av norske ulver til et svensk laboratorium var det ikke mulig å finne fram til noen deler av Vegårsheiulven. Heldigvis fantes det en knokkel i Agder Naturmuseum i Kristiansand, som det senere ble tatt DNA fra. Ut fra det vi i ettertid vet var Vegårsheiulven trolig det eneste individ av arten innenfor landets grenser da skuddet smalt. Ulven møtte sin bane med myndighetenes velsignelse. Vegårshei-showet ble nyhetsstoff også i utlandet. Et par kritiske artikler i New Scientist ble kommentert fra DVFs side i et av septembernumrene i 1984. Her ble det forklart at det var nødvendig med «permission to execute certain individuals of protected species». Dermed var et nytt ord innført i rovdyrforvaltningen, nemlig henrettelse, noe som ble skarpt kommentert i et senere nummer av New Scientist.
DNA undersøkelser har i ettertid vist at Vegårsheiulven var av finsk/russisk innvandring.

Behandlingen av ulven i lokalsamfunnet og presentasjonen i mediene var respektløs og avskyelig. Dette førte til at mange bestemte seg for å arbeide aktivt for vern av denne direkte truete dyrearten i norsk natur.

I tiden etter skuddene som falt i Vegårshei, har ulven hatt vanskelig kår i Norge. Leveområdet er blitt innskrenket til kun å gjelde noen få sørnorske kommuner som grenser til Sverige. Fellingstillatelsene sitter like løst som tidligere, og jakten settes i gang før ankefrist er ute. Fremdeles er sauen mer verdt i vår natur enn en naturlig hjemmehørende norsk viltart som ulv.

Antall døde ulv i Norge etter 1984 og fram til april 2008 er nesten 60 dyr.

Tiurleikfilm

2008-02-27T04:41:00.000-08:00

Vinterspill hos tiur

2008-02-27T04:08:00.000-08:00

Den 27. februar var det aktivitet på en av leikene i Øvre Landvik. Minst en tiur var inne på leiken og spilte. Fenomenet vinterspill (se artikkel i Grouse news may 2007)er ikke så kjent blant folk, men flere års studier av dette fenomenet viser at tiuren har en meget aktiv periode midt på vinteren hvor den bl.a. spiller på spillplassen og markerer overfor andre tiurer at den er tilstede.
Her er en liten film fra en tiurleik:

Våren 2007 spilte en rakkelhane i Øvre Landvik. Rakkelhane er en hybridfugl hvor faren er en orrhane og mora er ei røy.